Historiens synsvinkel?

Jeg er nå i gang med å lese Steiner Imsen: «Europa tar form». På side 16 siste setning står det: «Det finnes intet nøytralt sted å betrakte historien fra.»

Det er noe som de fleste nyere historiebøker nevner – nærmest som en unnskyldning – kanskje for å unnskylde tidligere historikeres nesten misbruk av historiesyn. Det er jo derfor det er morsomt å lese gamle historiebøker, fordi dette historiesynet da springer i øynene. Det er nok vanskeligere å se sin egen tids historiesyn.

Jeg er med så langt – og er enig. Men samtidig så undrer det meg at nåtidige historikere av og til fortsatt «tar over» det gamle synet lettere ukritisk. Foreløpig har jeg funnet noen enkelte punkter i den historiske litteraturen, som jeg har lest. Og jeg mangler fortsatt full oversikt for å kunne ha et godt nok grunnlag for å kritisere. Men det er jo det jeg er ved å bygge opp… og er ved å lære…

Noe av det som oftest springer meg i øynene, det er «det nasjonale synet» på historie felles for flere nasjoner. Det skyldes sikkert at jeg selv har to nasjonale syn. Dels er jeg dansker, men jeg bor i Norge og har vært her siden 1998 og kommer sikkert til å fortsette med å leve her. Så jeg står med en ben i hvert land…

Så det er ofte i den nasjonale historien – forskjellen mellom norsk og dansk historiesyn – som jeg oppdager. Jeg kjenner så også at dette har begynt «å utvide seg» til å omfatte Sverige (fortrinnvis), men også andre landes nasjonale historiesyn.

Egentlig syns jeg jo at dette er kjempeinteressant og ikke noe, som jeg hadde forventet da jeg besluttet å begynne å fordype meg i min historieinteresse.

For eksempel har jeg lyst til å fordype meg i Kalmarunionen. Noe som jeg alltid har oppfattet (gjennom den danske skolens historiesyn?) som en veldig positiv periode med Dronning Margrete I som felles leder. Men jeg har skjønt etter å ha lest litt rundt omkring på svenske historiske sider på Internettet at svenskene ikke helt oppfatter den så positivt 🙂 Og det er for eksempel i dette skjæringspunktet jeg syns det blir spennende. Så når jeg har lest meg gjennom pensum, så må jeg se nærmere på dette!

Det betyr at jeg ikke bare må lese den norske nasjonale historien, men også den svenske, samt vende tilbake for å oppdatere meg på den danske nasjonale historien.

Dette er bare et eksempel – det er mange andre eksempler på skjæringspunkter på historiesyn på ulike nivå – ikke bare nasjonalt historiesyn.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Dansk historie, Historie, Historieformidling, Historiesyn, Norsk historie, Svensk historie

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s