Referanseteknikk i den historiske litteraturen

Med min bakgrunn i annen akademisk tradisjon, så er det noe som jeg undrer meg over i den pensumlitteraturen i historie, som jeg foreløpig har lest.

Jeg er i akademiske sammenhenger vant med at man henviser til de kildene, som man bruker i teksten – enten med etternavn og årstall eller med sidenoter. Dette gjør de ikke i flere av pensumbøkene på historiestudiet, men noe tyder på at de på studiet krever det av studentene.
I pensumbøkerne har de ofte en litteraturliste knyttet til et kapittel, men ingen direkte forbindekse mellom ulike påstander og litteraturen de kommer fra…

Hvorfor er det ikke samme krav til pensumslitteraturen, som til studentene?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Historiestudiet, Historisk litteratur, Litteratur

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s