Ørnesyn på norsk nasjonalhistorie

Så er jeg i gang med å lese Moseng et al. (2007): «Norsk historie I 750-1537». Boken er som Fuglestad (2011) suppleringslitteratur på historiestudiet.

Denne boken en tyngre å lese for meg, som ikke har den største interessen i kongerekke og bare politisk historie. Den er bedre fordi den hentyder (ikke henviser!) til hvilke historikere teoriene og påstandene kommer fra, men fortsatt ikke med litteraturhenvisninger… Om jeg skjønner hvordan dette kan være i orden i en bok som har universitets-/høgskolestuderende som målgruppe – altså ikke en populærvitenskaplig bok, men en akademisk bok…

Jeg har akkurat lest meg gjennom borgerkrigstiden i Norge, hvor den ene konge etter den andre slås ihjel, er barnekonge, inngår allianser – i ulik rekkefølge…
Igjen virker det som om at Sverige er et lettere uinteressant land i nærheten, som bare brukes til å flykte til, når det blir for vanskelig for kongen i Trøndelag. Jeg skjønner ikke at svenskenes parallelle nasjonalhistorie er uinteressant for norsk nasjonalhistorie? For meg å se (og jeg kjenner intet til svensk Middelalderhistorie – ennå), så vil Sverige være et opplagt land å kunne sammenligne seg med i perioden…

I boka kommer de (endelig) inn på Islands forhold til Norge – dette er den første bok om Norges historie, som jeg møter det i. Her er det som et sidespring – et påheng. Også Islands samtidshistorie vil være spennende til sammenligning. Og hvor var islendingene i det norske samfunn? F.eks. hadde Magnus den Gode mange islendingene rundt seg…

I både Fuglestads og Bagges bøker om Europas historie, så svever man som leser oppe over Europa (som en ørn) og ser hva som skjer, både samtidig og gjennom tidsperioden. De er begge historiske synteser. Dette kunne jeg tenke meg mer av i norsk nasjonalhistorie – opp på vingene og se ned over hele riket også ute i utkantene og hva som skjer av betydning (fordi det er forskjellige fra Norge eller likt) i de nåværende nabolande. Ikke hele tiden, men som mindre sideblikk integrert i den norske historien – med et sammenlignende syn.

Boken av Moseng et al. (2007) er vel en syntese av Norges historie, men den lever ennå på side 162 ikke opp til det som jeg kunne forvente av en syntese, dertil er det for mye oppremsing og for lite forklaring. Noe av det som gjorde Bagge (2004) og Fuglestad (2011) til gode synteser er nettop at det ikke er oppramsinger, men forklaringer og sammenligninger.

Litteraturliste – se litteratursiden under pensum.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Historie, Historisk litteratur, Middelalderen, Norsk historie

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s