Category Archives: Historisk verktøy

En flott side med små arkeologiske funn

Siden «Artefacts – Online Encyclopedia af Archeological Small Finds»  http://artefacts.mom.fr/en/home.php  er en flott side/database, hvor du kan søke etter små arkeologiske funn rundt i Europa. Databasen bærer preg av at den er fransk, men man kan alltid håpe på at det er flere fra andre lande som vil bidra med at gjøre den bedre.

Databasen Mars 2013

Databasen Mars 2013

En flott plass for både professionelle arkeologer, amatørarkeologer og slike som meg – «wannabe» arkeologer…

For meg i øyeblikket – er det mest de romerske gjenstander det er i databasen som er mest interessante – men dem er det en del av.

Legg igjen en kommentar

Filed under Arkeologi, HGIS, Historisk database, Historisk verktøy, IKT

Google Map med arkitektoniske perler i Roma

Så har jeg produsert et kart med antikke ruiner i Roma

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Antikken, Arkitekturhistorie, Europahistorie, HGIS, Historisk verktøy, IKT, MOOCs, Romerriket

Herculaneum

Jeg håper på å reise til området rundt Napoli i løpet av mai 2014. Som tørrtrening har jeg begynt å lage kart og innhente informasjon om de lokaliteter, som jeg håper vi skal besøke. Jeg vet fra tidligere ruin besøk, at du må vite for å kunne se…

Herculaneum er en av de utgravinger som jeg bare må få med meg. Så her er kartet som jeg har lagt i dag. Jeg håper at det kommer til å utvikle seg.

Legg igjen en kommentar

Filed under Antikken, Arkeologi, Arkitekturhistorie, Digital historiefortelling, Europahistorie, HGIS, Historie, Historie-turisme, Historieformidling, IKT, Kunsthistorie, Museum, Romerriket, Utgravning

Oldtidens kartdata

HGIS – Historical Geographic Information Systems – er godt på vei inn i humaniora. Dette er jo noe som gleder et kartmenneskes hjerte. 🙂

Under har jeg nevnt 4 prosjekter som kan være viktige for de som er interessert i Romerriket.

Et av det større prosjektene er GapVis (http://gap.alexandriaarchive.org/gapvis/index.html#index) – et Google prosjekt som tar utgangspunkt i de gamle tekstene fra for eksempel det Romerriket. Der kan man lese engelske oversettelser av tekstene mens de nevnte geografiske lokaliteter dukker opp på et kart ved siden av teksten.

Et annet prosjekt er Pleiades med interaktive kart over Romerriket: http://pleiades.stoa.org.

Et tredje prosjekt er Ancient World Mapping Center – med gratis kart og GIS-filer over Romerriket i det nåværende Italia: http://awmc.unc.edu/wordpress/free-maps/ og http://awmc.unc.edu/wordpress/free-maps/the-romans-from-village-to-empire-2nd-edition-2011/.

20131212-132449.jpg

Et fjerde prosjekt er ORBIS fra universitet i Stanford – også med interaktive kart over oldtiden: http://orbis.stanford.edu.

Her er en god blogg-artikkel som beskriver noen av de prosjekter, som jeg har nevnt over og noen av de mange muligheter det er med å bruke GIS i historisk forskning.

Legg igjen en kommentar

Filed under Antikken, Arkeologi, Europahistorie, HGIS, Historie, Historieformidling, historisk atlas, Historisk verktøy, Historiske kilder, Litteratur, Romerriket

Historisk atlas og gamle kart

Historiske atlas/kart er den tradisjonelle bruk av kart i historie etter hva jeg har forstått. Det er sjeldent at jeg har sett bruk av samtidens (gamle) kart i de historiebøkene, som jeg har lest.
Historisk atlas er en samling av historiske kart. For å rydde litt op i foreskjellene for meg selv (dette er IKKE definisjoner, mer spekulasjoner):

Historiske kart er lagt av historikere om fortidens begivenheter eller forhold sett «fra oven». Kartene er basert på historiske tolkninger.

Gamle kart er samtidens kart, som er oftest er fremstillet av geografer eller mennesker med en geografs funksjon. Kartene har vært verktøy til overblikk over områder i deres samtid.

Det finnes mye godt stoff gjemt der ute på Internett, som handler om historisk kart og gamle kart:

Historiske kart:
Cappelens Historiske atlas: http://www.nb.no/utlevering/nb/37597447b86169b86304cf26911166a6#&struct=DIV92
Dette er et tradisjonelt historisk atlas på Nasjonalbiblioteket, som er tilgjengelig fra norske IP-adresser.

Euratlas.net:
http://www.euratlas.net/history/europe/index.html
En hjemmeside om grensedraging i Europa gjennom tidene. Legg merke til hvor mye de nordiske landene er i periferien på nettstdet…

Gamle kart:
David Rumseys kartsamling:
http://www.davidrumsey.com/
Et veldig stor samling av gamle kart, som er blitt samlet av David Rumsey og gjort gratis tilgjengelig for alle på hans hjemmeside.

Legg igjen en kommentar

Filed under Europahistorie, HGIS, Historie, historisk atlas, Historiske perioder, Verdenshistorie

NRK P2’s «Museum»

NRK P2 har 1-2 ganger hver uke et radioprogram som heter «Museum». Det kunne like så godt ha hetet «Historie» – for det handler om historie.

Du finner programmet via denne lenken:
http://www.nrk.no/programmer/sider/museum/

Programmet har mye fokus på norsk historie, men ikke bare i historisk tid, det omhandler også oldtiden.

Uten om å høre «Museum» på den vanlige radioen, på bestemte tidspunkter så kan det når som helst høres på Internett som nettradio eller man kan laste det ned som podcast og høre det på en mp3-spiller eller en mobiltelefon.

Det er det siste jeg foretrekker – det ligger 144 podcast-programmer ute klar til nedlastning pr. dags dato, hver på ca. 25 minutter. Det er for meg akkurat passe til en tur på jobben eller hjem fra jobb. Podcasten kan høres i bilen, på toget, når man går eller bare sitter og venter. Det er god underholdning og samtidig lærerikt.

De av programmene, som jeg har valgt å høre, har vært godt gjennomarbeidet og har helt klart fortalt meg om ting, som jeg ikke visste fra før.

Konklusjon: «Museum» anbefales å prøve – og så er det gratis… 🙂

Legg igjen en kommentar

Filed under Europahistorie, Historieformidling, IKT, Nasjonalhistorie, Norsk historie, Podcast

Interactive Historical Atlas – en spennende iPad app

Interactive Historical Atlas er en app til iPad, som viser historiske kart – fortrinnsvis fra Europa, men også fra andre verdensdeler – hvor brukeren selv slår på de lagene eller de utviklingene, som det er fokusert på f.eks. Svartdauens spredning i Europa i årene 1346-53.

20120513-204752.jpg

Et annet eksempel er kartet over vikingeferdene. Her kan man slå på en animasjon av henholdsvis svenske, danske og norske vikingers ferd i Europa. Man kan også slå de tre gruppers besittelser av og på, samt få den største utbredelsen av deres ferd, samt dagens landegrenser.

Det er mange kart, noen statiske med bare lag, andre mer interaktive med animasjoner av migrasjon og andre «bevegelser».

Jeg skal ikke uttale meg om eventuelle faktafeil på kartene – det er mulig det er noen – men for en som meg som forstår ting visuelt bedre enn bare beskrivelser, så er det ting, som faller på plass i forståelsen av sammenhenger, når jeg ser slike kart og kartanimasjoner.

Apps’en har bare noen utvalgte kart fra utvalgte perioder – jeg kunne tenke meg mange fler… Men det er vel min sedvanlige «grådighet» etter mer som er bra.

Jeg liker at det er brukeren, som bestemmer hvilke lag, som skal slås på og i hvilken rekkefølge. Veldig lett å bruke.

Engelsk tekst (nesten konsekvent) – norsk produsent (hvilket vises i kartene…)

Mer om app’en her.

Konklusjon: Det gamle historiske atlaset i papir kan få bli stående i reolen.

Legg igjen en kommentar

Filed under Europahistorie, HGIS, IKT, Middelalderen, Verdenshistorie

Historisk GIS – og noen tenkte problemstillinger i bruken

Historisk GIS (GIS = Geografiske Informasjonssytemer) er noe som jeg tror kan bli (evt. allerede er) et viktig verktøy til historiske formål. Som nevnt i et tidligere innlegg, så har jeg ennå ikke satt meg skikkelig inn i emnet. Så dette blir mine tanker om HGIS nå og kan endre seg senere…

Historisk GIS (= HGIS) er mer enn gamle kart, som er blitt digitalisert – selv om de er en viktig del. Historisk GIS er i sin viktigste betydning et analyseverktøy til å se/påvise endringer over tid i et givent område. Man kan lage ganske kompliserte GIS-analyser, som kan brukes til historiske tolkninger – og kanskje gi andre bilder av fortiden enn med de «gode, gamle» metodene.

Det største problemet med HGIS er tilgjengelige data og datenes pålitelighet. Av historiske årsaker, så finnes det lite med kart og statistisk materiale i f.eks. Middelalderen, som har utbredelse og pålitelighet i moderne forstand. Senere etter f.eks. Eneveldets innførsel i Danmark-Norge blir det bedre mht. datamengdene (men ennå ikkemht statistisk materiale) og jo lenger vi kommer vår egen tid, desto større datamengder finnes det, som kan danne datagrunnlaget for en HGIS-analyse.

Dataenes pålitelighet er av gode grunner vanskelig å si noe om, i de fleste datainnsamlinger som f.eks. toll eller skatt hadde parterne i samtidens registering ulike ofte motstridende interesser. Kjøpmennene var interessert i å betale så lite i toll som mulig og satte prisene derfor lavt (noe som Chr. IV benyttet seg av når de satte kunstverker lavt, for så kjøpte han dem til de oppgitte prisene…). Under skatteinnkreving ville skattebetaleren helst betale så lite som mulig, mens den skatteinnkrevende registerende myndighetsperson kunne være interessert i at det bare ble registrert en mindre del av den betalte skatten, så vedkommende hadde et «overskudd» til seg selv. I dag ville vi ha kallt dette korrupsjon – tidligere var det mer normalt akseptert og ikke straffbart – tror jeg, at jeg har lest et sted…
Ofte er de historiske dataene altså ikke pålitelige, men det er ofte slik at det er de eneste data som er tilgjengelige. Derfor er en bevissthet og viten om bakgrunnen om grunndata innen historisk GIS. Dette kalles også metadata – data om dataene.

Alle historiske data må gjennom en databehandling innen de kan brukes. I datagrunnlaget i et HGIS er det for eksempel viktig at man bruker de samme enheter i HGIS-analysen. Og da internasjonale enheter først dukket opp på den historiske arena etter den franske revolusjon, så er det også i denne omregningen mulighet for store feilkilder. I øvrig, så er det en spennende historie om innførslen av meteren i Frankrike – før revolusjonen kunne lengdemålet på f.eks. være ulike fra by til by! Så kampen for meteren var en del av kampen for rettferdighet!
Enheterne i et HGIS kan være gamle eller moderne, bare de er omregnet korrekt, hvilket kan være vanskelig fordi det i all fall i Middelalderen kunne være variasjon i samme enhet på ulike plasser.

Historiske data i et HGIS vil ofte ikke være samtidige (dvs. kartgrunnlaget og de historiske dataene vil ikke komme fra det samme årstall). Kart og data vil av mangel på nøyaktige samtidighet (kart var dyre å lage og derfor ble det ikke gjort så ofte) ofte ha en usikkerhet, som i verste fall kan gi mistolkninger pga. uorden i kronologien.

En HGIS-analyse vil ikke kunne utføres av en person uten historisk bakgrunnsviten. Gjennom databehandlingen ville det være hele veien gjennom analyseprosessen tas kompromisser, som må tas på bakgrunn av historisk innsikt.

Legg igjen en kommentar

Filed under HGIS, Historie, Historisk verktøy

HGIS – et interessant verktøy

Jeg har en faglig bakgrunn innen GIS (Geografiske Informasjonssystemer) og derfor er det naturligt for meg å interessere meg for «Historisk GIS» (= HGIS).

Jeg er ikke kommet lenger i denne interessen enn at jeg har surfet litt rundt på Internettet og har fått kjøpt noen bøker om HGIS:

«Past Time, Past Place – GIS for History» av Anne Kelly Knowles
«The Spatial Humanities – GIS and the Future of Humanities Scholarship» av David Bodenhammer, John Corrigan og Trevor Harris.
» Placing History – how Maps, Spatial Data, and GIS are Changing Historical Scholarships» av Anne Kelly Knowles
«Historical GIS – Technologies, Methodologies and Scholarship» av Ian Gregory og Paul Eli

Egentlig har jeg ikke satt meg inn i emnet på ordentlig – ennå. Specielt fordi jeg ennå ikke har lest de 4 nevnte bøkene. Men jeg har likevel GIS og dens mulige anvendelser i bakholdet når jeg leser historisk litteratur.

Så målet mitt er å sette meg mer inn i dette spennende emnet!

Legg igjen en kommentar

Filed under HGIS, IKT

Notability – en apps til en historiestuderende!

Jeg har siden iPad kom frem brukt mitt eksemplar til å lese e-bøker på. Jeg har også en Kindle. Jeg leser ALDRI lange tekster/bøker frivillig på skjerm på PC’en – sliter fortsatt med det hvis jeg må… Trodde egentlig at det var meg som var gammeldag, når jeg foretrakk papir…

Jeg er blitt VELDIG glad i å lese e-bøker på iPad’en, faktisk har jeg begynt å mislike å lese papirbøker – de er ofte tunge, mangler bakgrunnbelysning mm. Jeg vil gjerne innrømme at papirbøker også har sine fordeler: de går ikke ut for batteri, de kan leses i solskinn og under hele flyreisen.

På historiestudiet kommer jeg til å bruke både papirbøker og elektroniske bøker. Jeg har frem til at jeg besluttet meg for å starte på historiestudie brukt apps’en iBook, men når jeg skal lese pensumslitteratur, så må jeg kunne notere spørsmål, kunne understreke, skrive i margen, se på ting på Internett osv. Jeg har derfor vært på jakt etter en app med de egenskapene, som jeg har bruk for.

Jeg har prøvd ut GoodReader, den var fin i bruk, men når jeg stengte app’en og åpnet boken igjen, så hadde understrekingene ofte flyttet seg i forhold til teksen. Det ga mye rot og frustrasjon og jeg måtte derfor kassere den som aktuell app til studiet.

Da var det ut på jakt etter en ny og bedre app – og den har jeg funnet: Notability. Med Notability kan jeg for det første lese pdf-dokumenter (desverre ikke andre ebok-formater – ennå), så kan jeg legge noter ute i margen (tekst), jeg kan understreke og overstreke (jeg bruker oftest rød undertreking, men flere farger finnes og er lett å skifte til, overstreking er jeg ikke så begeistret for når jeg skal lese teksten igjen). Men ikke minst, så kan jeg legge til hjemmesider som noter i margen, så de kan klikkes på og komme opp i full skjerm med alle teksten. Og dette er praktfullt!

Det er også noen funksjoner som app’en har, men som jeg ikke bruker. Og det er funksjoner, som jeg ennå ikke har avpøvd (har konsentrert meg om å lese). Og det er funksjoner, som trenger forbedringer fra utviklernes side, men:

Konklusjon: Jeg kommer til å bruke Notability fremover!

Legg igjen en kommentar

Filed under Historie, Historiestudiet, Historisk litteratur, Historisk verktøy, IKT