Category Archives: Historisk verktøy

Historisk GIS – og noen tenkte problemstillinger i bruken

Historisk GIS (GIS = Geografiske Informasjonssytemer) er noe som jeg tror kan bli (evt. allerede er) et viktig verktøy til historiske formål. Som nevnt i et tidligere innlegg, så har jeg ennå ikke satt meg skikkelig inn i emnet. Så dette blir mine tanker om HGIS nå og kan endre seg senere…

Historisk GIS (= HGIS) er mer enn gamle kart, som er blitt digitalisert – selv om de er en viktig del. Historisk GIS er i sin viktigste betydning et analyseverktøy til å se/påvise endringer over tid i et givent område. Man kan lage ganske kompliserte GIS-analyser, som kan brukes til historiske tolkninger – og kanskje gi andre bilder av fortiden enn med de «gode, gamle» metodene.

Det største problemet med HGIS er tilgjengelige data og datenes pålitelighet. Av historiske årsaker, så finnes det lite med kart og statistisk materiale i f.eks. Middelalderen, som har utbredelse og pålitelighet i moderne forstand. Senere etter f.eks. Eneveldets innførsel i Danmark-Norge blir det bedre mht. datamengdene (men ennå ikkemht statistisk materiale) og jo lenger vi kommer vår egen tid, desto større datamengder finnes det, som kan danne datagrunnlaget for en HGIS-analyse.

Dataenes pålitelighet er av gode grunner vanskelig å si noe om, i de fleste datainnsamlinger som f.eks. toll eller skatt hadde parterne i samtidens registering ulike ofte motstridende interesser. Kjøpmennene var interessert i å betale så lite i toll som mulig og satte prisene derfor lavt (noe som Chr. IV benyttet seg av når de satte kunstverker lavt, for så kjøpte han dem til de oppgitte prisene…). Under skatteinnkreving ville skattebetaleren helst betale så lite som mulig, mens den skatteinnkrevende registerende myndighetsperson kunne være interessert i at det bare ble registrert en mindre del av den betalte skatten, så vedkommende hadde et «overskudd» til seg selv. I dag ville vi ha kallt dette korrupsjon – tidligere var det mer normalt akseptert og ikke straffbart – tror jeg, at jeg har lest et sted…
Ofte er de historiske dataene altså ikke pålitelige, men det er ofte slik at det er de eneste data som er tilgjengelige. Derfor er en bevissthet og viten om bakgrunnen om grunndata innen historisk GIS. Dette kalles også metadata – data om dataene.

Alle historiske data må gjennom en databehandling innen de kan brukes. I datagrunnlaget i et HGIS er det for eksempel viktig at man bruker de samme enheter i HGIS-analysen. Og da internasjonale enheter først dukket opp på den historiske arena etter den franske revolusjon, så er det også i denne omregningen mulighet for store feilkilder. I øvrig, så er det en spennende historie om innførslen av meteren i Frankrike – før revolusjonen kunne lengdemålet på f.eks. være ulike fra by til by! Så kampen for meteren var en del av kampen for rettferdighet!
Enheterne i et HGIS kan være gamle eller moderne, bare de er omregnet korrekt, hvilket kan være vanskelig fordi det i all fall i Middelalderen kunne være variasjon i samme enhet på ulike plasser.

Historiske data i et HGIS vil ofte ikke være samtidige (dvs. kartgrunnlaget og de historiske dataene vil ikke komme fra det samme årstall). Kart og data vil av mangel på nøyaktige samtidighet (kart var dyre å lage og derfor ble det ikke gjort så ofte) ofte ha en usikkerhet, som i verste fall kan gi mistolkninger pga. uorden i kronologien.

En HGIS-analyse vil ikke kunne utføres av en person uten historisk bakgrunnsviten. Gjennom databehandlingen ville det være hele veien gjennom analyseprosessen tas kompromisser, som må tas på bakgrunn av historisk innsikt.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under HGIS, Historie, Historisk verktøy

HGIS – et interessant verktøy

Jeg har en faglig bakgrunn innen GIS (Geografiske Informasjonssystemer) og derfor er det naturligt for meg å interessere meg for «Historisk GIS» (= HGIS).

Jeg er ikke kommet lenger i denne interessen enn at jeg har surfet litt rundt på Internettet og har fått kjøpt noen bøker om HGIS:

«Past Time, Past Place – GIS for History» av Anne Kelly Knowles
«The Spatial Humanities – GIS and the Future of Humanities Scholarship» av David Bodenhammer, John Corrigan og Trevor Harris.
» Placing History – how Maps, Spatial Data, and GIS are Changing Historical Scholarships» av Anne Kelly Knowles
«Historical GIS – Technologies, Methodologies and Scholarship» av Ian Gregory og Paul Eli

Egentlig har jeg ikke satt meg inn i emnet på ordentlig – ennå. Specielt fordi jeg ennå ikke har lest de 4 nevnte bøkene. Men jeg har likevel GIS og dens mulige anvendelser i bakholdet når jeg leser historisk litteratur.

Så målet mitt er å sette meg mer inn i dette spennende emnet!

Legg igjen en kommentar

Filed under HGIS, IKT

Notability – en apps til en historiestuderende!

Jeg har siden iPad kom frem brukt mitt eksemplar til å lese e-bøker på. Jeg har også en Kindle. Jeg leser ALDRI lange tekster/bøker frivillig på skjerm på PC’en – sliter fortsatt med det hvis jeg må… Trodde egentlig at det var meg som var gammeldag, når jeg foretrakk papir…

Jeg er blitt VELDIG glad i å lese e-bøker på iPad’en, faktisk har jeg begynt å mislike å lese papirbøker – de er ofte tunge, mangler bakgrunnbelysning mm. Jeg vil gjerne innrømme at papirbøker også har sine fordeler: de går ikke ut for batteri, de kan leses i solskinn og under hele flyreisen.

På historiestudiet kommer jeg til å bruke både papirbøker og elektroniske bøker. Jeg har frem til at jeg besluttet meg for å starte på historiestudie brukt apps’en iBook, men når jeg skal lese pensumslitteratur, så må jeg kunne notere spørsmål, kunne understreke, skrive i margen, se på ting på Internett osv. Jeg har derfor vært på jakt etter en app med de egenskapene, som jeg har bruk for.

Jeg har prøvd ut GoodReader, den var fin i bruk, men når jeg stengte app’en og åpnet boken igjen, så hadde understrekingene ofte flyttet seg i forhold til teksen. Det ga mye rot og frustrasjon og jeg måtte derfor kassere den som aktuell app til studiet.

Da var det ut på jakt etter en ny og bedre app – og den har jeg funnet: Notability. Med Notability kan jeg for det første lese pdf-dokumenter (desverre ikke andre ebok-formater – ennå), så kan jeg legge noter ute i margen (tekst), jeg kan understreke og overstreke (jeg bruker oftest rød undertreking, men flere farger finnes og er lett å skifte til, overstreking er jeg ikke så begeistret for når jeg skal lese teksten igjen). Men ikke minst, så kan jeg legge til hjemmesider som noter i margen, så de kan klikkes på og komme opp i full skjerm med alle teksten. Og dette er praktfullt!

Det er også noen funksjoner som app’en har, men som jeg ikke bruker. Og det er funksjoner, som jeg ennå ikke har avpøvd (har konsentrert meg om å lese). Og det er funksjoner, som trenger forbedringer fra utviklernes side, men:

Konklusjon: Jeg kommer til å bruke Notability fremover!

Legg igjen en kommentar

Filed under Historie, Historiestudiet, Historisk litteratur, Historisk verktøy, IKT

Norsk historisk leksikon

Når man skal sette sig inn i et fagligt område, så følger det alltid med faglige begreper. Det kan være begreper, som er helt fremmed for en eller det kan være begreper, som har nyanser i forhold til hvordan de blir brukt i hverdagen.
Det å sette seg inn i fagets begrepsverden er derfor viktig i læreprosessen.

I historie er dette intet unntak og det er heller ikke noe unntak for meg som kommer med en «realfaglig» ryggsekk med begreper og nå skal inn på de faglige begrepene i historie.

Derfor har jeg til min store glede oppdaget at «Norsk Historisk Leksikon» ligger ute på Internett i to formater – begge søkbare – den siste også med indeks:

Nasjonalbiblioteket: http://www.nb.no/utlevering/nb/9827fbdfd8dd560d3edd8d86cbba8563

Lokalhistorie Wiki: http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Hovedside

Jeg kommer helt sikkert til å bruke begge 🙂

Legg igjen en kommentar

Filed under Historie, Historisk verktøy, Skrive oppgave

Magnus den Gode – et nytt eksperiment med en tidslinje

Jeg syns at det å sette opp tidslinjer for noen historiske begivenheter, gir meg et overblikk og en forståelse av sammenhengene. Jeg tror fortsatt ikke at det er lærerikt bare å se på og bruke en tidslinje gir så veldig mye læring.

http://www.dipity.com/hmhistorie/Magnus-den-Gode/?mode=embed&z=0#tl

Magnus den Gode on Dipity.

Denne tidslinjen er bare basert på norske Wikipedia-artikler om Magnus den gode og relevante personer og begivenhet rundt ham. Jeg har valgt Wikipedia, fordi det var noen utdypende artikler i den norske versjonen (de var betydelig mindre i den danske…) og fordi øvelsen også gikk ut på å bruke et annet tidslinje program enn ved det første forsøket.
Denne gangen har jeg brukt gratis-versjonen av Dipity.

Med hensyn til kildekritikk er dette jo håpløst – man kan ikke basere seg på bare en kilde og slett ikke Wikipedia. Men som nevnt – fokuset er for meg mer på den tekniske metoden og læringsprosessen enn på det faglig historiske innholdet.

I øvrig så var grunnen til at jeg valgte Magnus den Gode til denne selv iscenesatte oppgaven, at jeg leste at han var den eneste kongen av Danmark, som IKKE kommer ut av 700 års kongeslekt etter Gorm den Gamle…Jeg har dog ikke funnet svaret på hvoran han kunne ha krav på Danmark uten dette blodsbåndet. så det lurer jeg fortsatt på… 🙂

Det er flere ting jeg ikke er fornøyd med i dette programmet – det ene er reklamen og det andre er at du ikke kan sette inn tidsrom, bare enkelt begivenheter. Det siste kunne være en visuell fordel. Når jeg sammenligner med mitt førstetidslinje-forsøket med Christian den 4., så ble tidsrommene visuellt veldig dominerende i det ferdige resultatet.

Med hensyn til reklamene – så er de en pest…

En annen ting, som jeg er misfornøyd med på Dpity er at det er vanskelig å endre feil etter på – jeg kan se at flere av de datoer, som jeg har lagt inn er satt til 1970 – sikkert fordi de er blitt satt til en standard, men jeg har brukt alt for mye tid på å prøve å endre.

Dertil kommer at det er en del ventetid på oppdatering – men om årsaken er min halvdårlige Internettoppkopling eller Dipity – det vet jeg ikke.

Min konklusjon er at tidslinje software er verd å teste ut, men at Dipity ikke er et bra nok redskap.

Legg igjen en kommentar

Filed under Dansk historie, Historie, Historisk verktøy, IKT, Magnus den Gode, Middelalderen, Norsk historie, Tidslinje

Et tankekart eksperiment I

Et tankekart eksperiment om Christian den 4.

Jeg er i gang med å teste ut ulike tankekart-programvare (Mindmap software). Dette tankekartet er lagd med iThoughtsHD på Ipad.

Jeg liker å jobbe med tankekart, men har oftest gjort det i forbindelse med idedugnad på papir. Jeg ønsker å bruke det aktivt i mitt (mulig) kommende studie i historie.

Jeg syns at det gir et bedre overblikk enn en tidslinje, med unntak av at med en tidslinje får jeg et kronologisk overblikk.

Jeg tror at tankekart spesielt kan være viktig i å forstå årsaksammenhenger og til å få et overblikk over kilder.

Jeg syns det er noen spennende funksjoner i de digitale tankekart, dels kan de gjøres interaktive (slå av /på grener på kartet) og det kan koples til mutimedia og nettsider. Dette er noe av det som jeg vil lære mer om…

Hverken tidslinjen (for et par innlegg siden) eller tankkartet er brukbare i historie-faglig sammenheng i denne utgaven – dertil må det jobbes mye mer med dem. Men det er en start for å lære å kjenne noen digitale redskaper til historisk utforskning til senere bruk.

Legg igjen en kommentar

Filed under Christian den 4., Historie, Historisk verktøy, IKT, Tankekart