Category Archives: Svensk historie

Historiske forelesninger på nettet – ikke MOOCs

Ikke MOOCs

Norske:

«1848 – En fortidsoddysè»  Del 1   Del 2

«Mord i Stavanger – benådning i Roma»

NRK: Museum (mange emner og mange podcaster)

Youtube-samling av Andrew Thomas: https://www.youtube.com/user/historyandphilosophy

Danske:

Danskerne Akademi: http://www.dr.dk/DR2/Danskernes+akademi/Filosofi_Tro_Historie/

Svenske:

Engelsk-språklige:

Open Yale Courses: http://oyc.yale.edu/

Ted Talks – historie: http://www.ted.com/talks/browse?topics[]=history&sort=newest

Khan Academy – history (flere emner): https://www.youtube.com/playlist?list=PLAC6B9F15C835224C

«History of the World Since 1500 CE» – forelesningsrekke fraColumbia University: https://www.youtube.com/playlist?list=PL0F20231852519BBC og https://www.youtube.com/playlist?list=PL49C7AA14331CFEF3

NOVA – Ancient worlds: https://www.youtube.com/playlist?list=PLtiOgIRVt407UR3tmyRExV-OpY83DugG3

Betalingskurser på engelsk:

The Great Courses: http://www.thegreatcourses.com/

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under 1800-tallet, 2. Verdenskrig, Antikken, Antropologi, Antropologi, Arkeologi, Arkitekturhistorie, Økonomisk historie, Bronsealder, Dansk historie, Den kalde krigen, Det gamle Hellas, Europahistorie, Historie, Historieformidling, Historiske perioder, Jernalder, Kinas historie, Kunsthistorie, Middelalderen, Moderne tid, Nasjonalhistorie, Nettforelesninger, Norsk historie, Politisk historie, Renessansen, Romerriket, steinalder, Svensk historie, Teknologihistorie, Verdenshistorie, Vikingetid, Vitenskapshistorie

Har amerikanerne viten om «flyulykke» i 1961 og vil de dele den viten?

Vil NSA frigi sentrale dokumenter i saken om Dag Hammerskjölds död?

http://jyllands-posten.dk/kultur/historie/ECE5934164/nsa-har-maske-noeglen-til-mystisk-flystyrt/

Lenke til kommisjonen:
http://www.hammarskjoldcommission.org/

Legg igjen en kommentar

Filed under Den kalde krigen, Europahistorie, Moderne tid, Politisk historie, Svensk historie, Verdenshistorie

Museer og sentre om vikingetiden – en ufullstendig oversikt

Her er et ufullstendig forsøk på å lage en oversikt over museer og sentre, som omhandler Vikingetiden. Noen av dem er store museer med mange andre tema og avdelinger, mens andre bare handler om temaer innen Vikingetid.

Jeg er ganske sikker på at jeg ikke har fått alle med meg… Men det er et forsøk på det…

Norge

Lofotr
http://www.lofotr.no/

Kulturhistorisk Museum i Oslo
http://www.khm.uio.no/

Midgård Historiske Senter
http://midgardsenteret.no/

Danmark

Vikingeskibsmuseet
http://www.vikingeskibsmuseet.dk/

Lindholm Høje
http://www.nordmus.dk/org/index.php?option=com_content&view=article&id=162&Itemid=72&lang=da

Moesgårdmuseum (mer enn Vikingetid)
http://www.moesmus.dk/da/

Museet Ribes vikinger
http://www.ribesvikinger.dk/Default.aspx

Trelleborg Museum
http://www.vikingeborg.dk/

Nationalmuseet i København (mer enn Vikingetid)
http://natmus.dk/

Sverige

Gotlands Museum
http://www.gotlandsmuseum.se/

Fotevikens Museum
http://www.fotevikensmuseum.se/

Vikingabyn
http://www.vikingabyn.se/index.pab

Stockholms Medeltidsmuseum (ikke spesielt om Vikingetiden, men om Middelalderen)
http://www.medeltidsmuseet.stockholm.se/index.php?sprak=svenska

Island

Þjóðminjasafn Ísland (National Museum of Iceland)
http://www.thjodminjasafn.is/english

England

Jorvik Viking Centre
http://www.jorvik-viking-centre.co.uk/

Tyskland

Dannewerk Museum (Danevirke museum)
http://www.dannewerk.com/Museum%20DK/museum-dk.html

Wikinger Haithabu Museum (Hedeby Viking Museum)
http://www.schloss-gottorf.de/haithabu

Legg igjen en kommentar

Filed under Arkeologi, Dansk historie, Historie-turisme, Historieformidling, Middelalderen, Museum, Nasjonalhistorie, Norsk historie, Svensk historie

Runestein – forståelsen av en kilde

Runestein er en samtidig skriftlig kilde til viten om vikingetiden. Mange andre av de skriftlige kildene (sagaene og krønikene) er ofte skrevet flere hundred år etter på. Derfor er runestein en viktig historisk kilde og det er derfor verdifult å prøve å forstå dem.

Litteratur:
www.forskning.no/artikler/2002/desember/1039779970.6

Legg igjen en kommentar

Filed under Dansk historie, Middelalderen, Norsk historie, Svensk historie

Vikingernes verden – en lang mannlig høyre arm…

Så er jeg ved å lese den danske utgaven av «Vikingernes verden» av Else Roesdahl. En bok, som primært beskeftiger seg med hverdagen og samfunnet og mindre (ennå i all fall) mindre med politisk historie.
Boken er godt skrevet og det er noen kuriøsiteter. Et av dem er, hvor skjelletter fra Vikingetiden beskrives:

«… For armene var der imidlertid en lille forskel mellem mænd og kvinder: hos mænd er højre overarm lidt længere end venstre, mens kvinders overarme er omtrent lige lange på begge sider. Disse forhold kan skyldes, at mænd brugte højrearm mere end den venstre, mens kvinder brugte begge arme omtrent lige meget.»

Som det ses av sitatet, så overtolker hun ikke. Jeg vil nå likevel spekulerer/gjette litt videre… Hva kunne være årsaken til dette?

For mennenes vedkommende så krever sverdkamp en sterk høyre arm, men også andre typiske mannlige oppgaver som tømmerhugst må også ha krevd en sterk høyrearm.

For kvinner kan ha hatt arbeidsoppgaver som veving, maling av mel, melking, sanking av dyrefor og kanskje henting av vann oppgaver. Vi vet at kvinnens arbeidsoppgaver var knyttet til gården. Men vi vet ikke så mye om hvilke arbeidsoppgaver på gårdene man brukte trelle til.

Jeg regner med at det kanskje ogsåkan være forskjell på hvilken status i samfunnet de undersøkte skjellettene (de undersøkte menneskene) hadde.

Legg igjen en kommentar

Filed under Dansk historie, Middelalderen, Norsk historie, Svensk historie

1300-tallets konger og stormenn

1319 er et viktig årstall i norsk historie – men det er diskusjon om det var da Norges nedgang som selvstendigt rike begynte. Dette året døde Håkon 5., som var konge over både Norge og Sverige og lot sine sønner arve hvert sitt rike. Begge sønner var umyndige og det var stormenn i hvert sitt land, som kom til å oppfostre de to kommende konger.

Dette fikk meg til å tenke på historiesynet på denne historiske perioden. Klart at det norske synet er preget av de etterfølgende 600 års avhengighet til Danmark og Sverige på skift, men likevel må man prøve på å se datiden med samtidens øyne.

Med mindreårige konger eliminerte man for en stund det uromoment, som en konges personlighet kom til å styre rikspolitikken – kransekakefiguren var ute av funksjon en stund, men var der.
Nasjonal politisk historie har en tendens til å la kongene være det samme som landet – at kong xx gjorde dit og kong yy besluttet dat… Jeg er klar over at det handler om en tidsperiode hvor konger hadde stor makt, men likevel så bestemte de ikke alt alene – og derfor må det ha stått stormenn eller maktfulle rådgivere bak dem. Flere andre steder i nordisk historie ser vi disse rådgiverne av og til – spesielt hvis de er forhadte av stormennene.

Det er min påstand at konger sjeldent besluttet noe alene – at det var like mye skiftende stormenn, som bestemte direkte eller indirekte. Problemet med dette er at vi ikke har skriftlig dokumentasjon og at historikere gjennom tidene har hatt fokus på kongen. Det er jo oppbyggende for samtiden å gi fortidens konger makt.

For å vende tilbake til de umyndige konger, så måtte stormennen i disse perioder stå frem med navn (les: bli nevnt ved navn) og vi ser da også ofte at de gjør det. Historie er komplisert, men jeg tror at historikere må passe seg for å forsimple fortidens samfunn (her samfunns-topp) så mye at det politiske aspektet forsvinner.

For å prøve å oppsummere hva jeg mener: Konger bestemte aldri helt alene, de hadde rådgivere eller motspillere i stormenn, derfor kan konger ikke alene gjøres ansvarlige i ettertiden for handlingene og det må komme (hvis kildene tillater det) mer fokus på hvem som var med til å ta og/eller påvirke de politiske beslutningene.
Det har og vil alltid være politiske spill og interesser rundt en maktkonsentrasjon, som f.eks. en konge er.

Legg igjen en kommentar

Filed under Middelalderen, Norsk historie, Politisk historie, Svensk historie

Historiens synsvinkel?

Jeg er nå i gang med å lese Steiner Imsen: «Europa tar form». På side 16 siste setning står det: «Det finnes intet nøytralt sted å betrakte historien fra.»

Det er noe som de fleste nyere historiebøker nevner – nærmest som en unnskyldning – kanskje for å unnskylde tidligere historikeres nesten misbruk av historiesyn. Det er jo derfor det er morsomt å lese gamle historiebøker, fordi dette historiesynet da springer i øynene. Det er nok vanskeligere å se sin egen tids historiesyn.

Jeg er med så langt – og er enig. Men samtidig så undrer det meg at nåtidige historikere av og til fortsatt «tar over» det gamle synet lettere ukritisk. Foreløpig har jeg funnet noen enkelte punkter i den historiske litteraturen, som jeg har lest. Og jeg mangler fortsatt full oversikt for å kunne ha et godt nok grunnlag for å kritisere. Men det er jo det jeg er ved å bygge opp… og er ved å lære…

Noe av det som oftest springer meg i øynene, det er «det nasjonale synet» på historie felles for flere nasjoner. Det skyldes sikkert at jeg selv har to nasjonale syn. Dels er jeg dansker, men jeg bor i Norge og har vært her siden 1998 og kommer sikkert til å fortsette med å leve her. Så jeg står med en ben i hvert land…

Så det er ofte i den nasjonale historien – forskjellen mellom norsk og dansk historiesyn – som jeg oppdager. Jeg kjenner så også at dette har begynt «å utvide seg» til å omfatte Sverige (fortrinnvis), men også andre landes nasjonale historiesyn.

Egentlig syns jeg jo at dette er kjempeinteressant og ikke noe, som jeg hadde forventet da jeg besluttet å begynne å fordype meg i min historieinteresse.

For eksempel har jeg lyst til å fordype meg i Kalmarunionen. Noe som jeg alltid har oppfattet (gjennom den danske skolens historiesyn?) som en veldig positiv periode med Dronning Margrete I som felles leder. Men jeg har skjønt etter å ha lest litt rundt omkring på svenske historiske sider på Internettet at svenskene ikke helt oppfatter den så positivt 🙂 Og det er for eksempel i dette skjæringspunktet jeg syns det blir spennende. Så når jeg har lest meg gjennom pensum, så må jeg se nærmere på dette!

Det betyr at jeg ikke bare må lese den norske nasjonale historien, men også den svenske, samt vende tilbake for å oppdatere meg på den danske nasjonale historien.

Dette er bare et eksempel – det er mange andre eksempler på skjæringspunkter på historiesyn på ulike nivå – ikke bare nasjonalt historiesyn.

Legg igjen en kommentar

Filed under Dansk historie, Historie, Historieformidling, Historiesyn, Norsk historie, Svensk historie