Tag Archives: Begrepet historie

Tretydig historie

Ordet/begrepet historie har tre betydninger. Jeg tror det er viktig med denne oversikten, fordi begrepene lapper over hverandre både i nåtiden, men også i fortiden.

1)
Historie er den fortiden, som mennesker i samtiden ønsker å vite mer om.
2)
Historie som vitenskap.
3)
Historie som en fortelling – ikke nødvendigvis om fortiden, men er det ofte.

(Kjeldstadli, 1999)

Mine refleksjoner over tredelingen:

Det er for eksempel stor forskjell på forholdet til «sannhet» på om historie er vitenskap eller en fortelling. Det er selvfølgelig ikke mulig å finne «sannheten» om fortiden, men i historie som vitenskap er det viktig å strebe mot objektivitet. I en fortelling kan budskapet proriteres høyere enn objektivitet. I historie som fortelling er i sjangeren fiksjon og i historie som vitenskap er i sjangeren fakta.

For å ta frem et eksempel, så er det stor forskjell på historiske dokumentarer og historiske filmer. Nå er historiske dokumentarfilmer ikke nødvendigvis vitenskap, men de streber ofte etter det samme som vitenskapen – å dokumentere fortiden. Historiske filmer er visuelle fortellinger om fortiden. Jeg hører ofte kritikk av historiske filmer, som går på at de har «ofret» historiske kjensgjerninger og fakta for å kunne fortelle den gode historien.

Dette er interessant spesielt i opplæringssammenheng fordi filmer er sterke visuelle medier, som lett vil kunne fordreie historiske viktige hendelser. Vanlige mennesker vil da kanskje tro mer på filmens versjon (for de (nesten) selv har sett/opplevet det), enn på det den historisk vitenskapen er kommet frem til.
Det kan være historiske fakta som omgås, som for eksempel at de i filmene flytter rundt på kronologien, setter inn personer som ikke har eksistert eller la mennesker møtes som i datiden ikke hadde noe med hverandre å gjøre.

For å gjøre forvirringen større, så var film og filming noe som bare var forbeholdt en liten del av befolkningen. Så dokumentariske filmer fra for eksempel 1930-årene kan være reklamefilmer, mens historiske filmer fra samme tidsrom gir et bredere bilde av datidens samfunn.

Film er bare et eksempel på et medie, det samme er gjeldende for bøker: Historiske romaner kontra historiedokumentariske bøker.

Dermed er det ikke sagt at historie som vitenskap har monopol på sannheten. Også i vitenskapen omgås fakta av og til lemfeldig, men det er det overordnet målet som er å få frem sannheten om fortiden. Men da det alltid er basert på tolkninger og fordi samfunn – også i fortiden – er komplekse størrelser kan det godt være flere samtidige, sideløpende sannheter.

En annen side av denne tredelingen av ordet/begrepet historie er når man skal bruke historiske kilder. Og her er jeg mer usikker – hvordan greier man å skjelne mellom den gode historien (fortellingen) og den tilstrebte sannheten (vitenskapen)? Og vanskeligere blir det når denne tredelingen ikke har vært der for de mennesker, som er opphavet til kildene… Er det mulig å se etter lang tid?

Og et annet spørsmål: blir «sannheten» lettere å få tak i jo lenger tid tilbake? Og blir kompleksiteten mindre og dermed gir oss et sterkt forenklet bilde av noe som var komplekst?

Legg igjen en kommentar

Filed under Historie, Historiestudiet