Tag Archives: Historisk litteratur

Tacitus og Germania i Tidlig Middelalder

Publius (eller Gaius) Cornelius Tacitus (oftest bare omtalt som Tacitus) var en romersk historiker (55-117), som skrev om folkene nord for Romerriket. Han er en av de viktigste historiske kilder fra perioden.

Den engelske siden på Wikipedia har en utdypende artikkel om ham:
http://en.wikipedia.org/wiki/Tacitus

Tacitus skrev blant annet Germanica, som finnes flere steder på Internett:
Dansk oversettelse på Heimskringla:
http://www.heimskringla.no/wiki/Germania
Engelsk oversettelse ved siden av den originale latinske teksten:
http://www.sacred-texts.com/cla/tac/index.htm
Engelsk oversettelse (samt på latin, tysk og fransk) til nedlasting i flere formater (bl.a. Kindle) på Project Gutenberg:
http://www.gutenberg.org/browse/authors/t#a2591

På Nasjonalbibliotekets bokhylla er det en del bøker som omhandler Tacitus (søk selv): http://www.nb.no/bokhylla/

Legg igjen en kommentar

Filed under Europahistorie, Historikere, Historisk litteratur, Middelalderen

Referanseteknikk i den historiske litteraturen

Med min bakgrunn i annen akademisk tradisjon, så er det noe som jeg undrer meg over i den pensumlitteraturen i historie, som jeg foreløpig har lest.

Jeg er i akademiske sammenhenger vant med at man henviser til de kildene, som man bruker i teksten – enten med etternavn og årstall eller med sidenoter. Dette gjør de ikke i flere av pensumbøkene på historiestudiet, men noe tyder på at de på studiet krever det av studentene.
I pensumbøkerne har de ofte en litteraturliste knyttet til et kapittel, men ingen direkte forbindekse mellom ulike påstander og litteraturen de kommer fra…

Hvorfor er det ikke samme krav til pensumslitteraturen, som til studentene?

Legg igjen en kommentar

Filed under Historiestudiet, Historisk litteratur, Litteratur

Fra Svartedauen til Wienerkongressen

Så er jeg i gang med å lese boken «Fra Svartedauen til Wienerkongressen» av Finn Fuglestad. Den er tilleggslitteratur på historiestudiet. Jeg er kommet halvveis. Nedstående er mitt foreløpige inntrykk.

Finn Fuglestad greier skikkelig å få meg til å forstå sammenhenger i Europas historie – han greier å trekke historiske tråder både frem og tilbake i tid, samt forstår å få frem ulik utvikling i de forskjellige områder i Europa.
I motsetning til Sverre Bagge i boken «Europa tar form – År 300 til 1350», så er han ikke redd for å snakke om teknologiens betydning for historien i Europa eller for den saks skyld bakteriologi i forbindelse med Svartedauen. Han er også mer tydelig på hvor han har sin informasjon fra og er flink til å sette opp motstridende teorier, når de er der.

Han har et normalt akademisk språkbruk gjennom det meste av boken, som er helt greit å lese, men av og til hopper han til en slags talespråk – noe som jeg syns er sjamerende og får meg til å «våkne» mer. Han er også flink til å komme med små – ikke-forstyrrende – sidespring/anekdoter/fortellinger, hvor det er tydelig at dette måtte han bare fortelle og få med. Det blir også som en slags krydder. Dette gjør han både i noteform og i selve teksten.

En god og interessant bok, som jeg leser om morgen, på toget fra og til jobb, ettermiddag og kveld… 🙂

Legg igjen en kommentar

Filed under Europahistorie, Historisk litteratur, Litteratur, Middelalderen

Notability – en apps til en historiestuderende!

Jeg har siden iPad kom frem brukt mitt eksemplar til å lese e-bøker på. Jeg har også en Kindle. Jeg leser ALDRI lange tekster/bøker frivillig på skjerm på PC’en – sliter fortsatt med det hvis jeg må… Trodde egentlig at det var meg som var gammeldag, når jeg foretrakk papir…

Jeg er blitt VELDIG glad i å lese e-bøker på iPad’en, faktisk har jeg begynt å mislike å lese papirbøker – de er ofte tunge, mangler bakgrunnbelysning mm. Jeg vil gjerne innrømme at papirbøker også har sine fordeler: de går ikke ut for batteri, de kan leses i solskinn og under hele flyreisen.

På historiestudiet kommer jeg til å bruke både papirbøker og elektroniske bøker. Jeg har frem til at jeg besluttet meg for å starte på historiestudie brukt apps’en iBook, men når jeg skal lese pensumslitteratur, så må jeg kunne notere spørsmål, kunne understreke, skrive i margen, se på ting på Internett osv. Jeg har derfor vært på jakt etter en app med de egenskapene, som jeg har bruk for.

Jeg har prøvd ut GoodReader, den var fin i bruk, men når jeg stengte app’en og åpnet boken igjen, så hadde understrekingene ofte flyttet seg i forhold til teksen. Det ga mye rot og frustrasjon og jeg måtte derfor kassere den som aktuell app til studiet.

Da var det ut på jakt etter en ny og bedre app – og den har jeg funnet: Notability. Med Notability kan jeg for det første lese pdf-dokumenter (desverre ikke andre ebok-formater – ennå), så kan jeg legge noter ute i margen (tekst), jeg kan understreke og overstreke (jeg bruker oftest rød undertreking, men flere farger finnes og er lett å skifte til, overstreking er jeg ikke så begeistret for når jeg skal lese teksten igjen). Men ikke minst, så kan jeg legge til hjemmesider som noter i margen, så de kan klikkes på og komme opp i full skjerm med alle teksten. Og dette er praktfullt!

Det er også noen funksjoner som app’en har, men som jeg ikke bruker. Og det er funksjoner, som jeg ennå ikke har avpøvd (har konsentrert meg om å lese). Og det er funksjoner, som trenger forbedringer fra utviklernes side, men:

Konklusjon: Jeg kommer til å bruke Notability fremover!

Legg igjen en kommentar

Filed under Historie, Historiestudiet, Historisk litteratur, Historisk verktøy, IKT

En pensumbok er lest

Så har jeg lest min første pensumbok i historie. Det ble boken «Europa 1300-1550» av Steinar Imsen, som jeg begynte med. På studiet anbefaler de boken «Europa tar form år 300 til 1350» av Sverre Bagge. Den er jeg også begynt på, men er ikke ferdig ennå.

Det er ikke så lett å lese pensum, som jeg forestillet meg, men spennende og ufordrende. Jeg har i begge bøkene møtt nye begreper og deler av Europas historie, som jeg ikke hadde anelse om. Det er det som både gjør det så utfordrende.

Jeg kan ikke påstå at jeg har fått noe overblikk, heller kan jeg vel si at jeg har fått et innblikk. Noe har jeg «knagger» som jeg kan henge min nye viten opp på, annet henger fortsatt «fritt svevende i lufta» uten at jeg hverken forstår eller kan sette det inn i min forståelsesramme.

Det bekrymrer meg ikke, det er nå første gjennomlesning av pensum – og det blir ikke den siste…

Nå er jeg også gått i gang med «Fortida er ikke hva den en gang var» av Knut Kjeldstadli. Den handler mer om selve historiefaget.

Noe av det som jeg ikke helt har fått tak i det er forholdet mellom kildene og den historien, som blir skrevet. Hvor mye vektlegger man ulike kilder, hvordan finner man ut av kildenes troverdighet og ikke minst: Hvordan ser jeg som leser av historiebøker, hvilke kilder forfatteren har brukt? Jeg ser jo litteraturlister bak eller i noter, men ofte er dette bare andre histoiebøker. Hvor mange ledd fra kildene er de fleste historiebøker? Og i en oppgave på studiet – må jeg da bruke primære kilder eller er det OK å referere til sekundære, tertiære, quadrære kilder?

Legg igjen en kommentar

Filed under Europahistorie, Historie, Historiestudiet, Historisk litteratur

Aschehougs Norgeshistorie

Nasjonalbiblioteket www.nb.no er en kilde til glede for meg nesten hver dag. Det er som å få tilgang til et skattekammer…
For å få tilgang til mange av bøkene må du ha norsk IP-adresse.

Her er listen over Aschehougs Norgeshistorie. I alt en historiebok om Norge på 2900 sider, som er skrevet av norske historikere på 1990-tallet:

Bind 1: Fra jeger til bonde – inntil 800 e.Kr.
Bind 2: Vikingtid og rikssamling – 800-1130
Bind 3: Under kirke og kongemakt – 1130-1330
Bind 4: Folketap og sammenbrudd – 1330-1520
Bind 5: Den nye begynnelsen – 1520-1660
Bind 6: Krig og fred – 1660-1780
Bind 7: Mellom brødre – 1780-1830
Bind 8: Nasjonen bygges – 1830-1870
Bind 9: Det moderne gjennombrudd – 1870-1905
Bind 10: Et splittet samfunn – 1905-1935
Bind 11: Samling om felles mål – 1935-1970
Bind 12: Overflod og fremtidsfrykt – 1970-1998

Det er også en oversikt i Wikipedia sammen med lenker til anmeldelser av de enkelte bindene.

Legg igjen en kommentar

Filed under Historisk litteratur, Norsk historie

Christian IV

Christian IV er fortsatt den regenten, som har regert i Danmark og Norge i den lengst tidsperioden. Han var dog under formyndere i begynnelsen, da han bare var 11 år da Frederik II døde.
Da han ble konge og myndig overtok han et rike, hvor det hadde vært mange år med fredstid. Da han døde, var riket på det minste i historien.

Jeg har satt meg for at jeg ønsker å vite mer om denne perioden. Jeg har flere begrunnelser:
– Jeg er dansk, men bor i Norge, så jeg har «ben/røtter» i begge land og deres felles historie.
– Renessansen er en tid, hvor det er (forholdsvis lett) å forstå de historiske kildene og det er rikelig av dem (håper jeg).
– Christian IV levde i en tid hvor det var kongene, som var politikken. Så en forståelse av ham og hans historie er et bra grunnlag for å forstå hans tid. Men egentlig er jeg interessert i tidens vanlige mennesker, og det er der jeg vil hen – hvis jeg får det til.
– Mange har interessert i Christian IV, så det er mange sekundære kilder om perioden.

Jeg er startet ut med følgende bok fra Nasjonalbiblioteket:

«Christian IV» av Lars Roar Langslet utgitt av Cappelen.

Underveis i boken har jeg støtt på utsagn, som jeg undret meg over, bl.a. om Christian IVs nordnorske reise, hvor forfatteren kommer med en hentydning til at det ikke ble en særlig festlig 17. Mai: «17. Mai, ikke noen utpreget festdag…» (side 51). Denne setningen fikk meg til å undersøke hvem som hadde skrevet denne boken. Lars Roar Langslet er i følge Norsk Wikipedia norsk høyre politiker, forfatter og idehistoriker.
Boken er så langt alt for ukritisk til Christian IV og hans handlinger – forfatteren viser flere steder til at konflikter var «de andres skyld» – det være seg det danske rikråd, formynderregeringen eller svenskene. For meg syns det, som at han har lite tolkning av kildene, at han godtar dem, som de er skrevet uten kritikk. For selvfølgelig, så er beretninger fra kroningsfester og dagbøker fra reiser preget av at det var kongens fortrolige/venner/royalister, som skriver disse beretninger.
Jeg syns også at det er mange løse ender, hvor det er flere spørsmål enn avklaringer. Men det er kanskje forårsaket av min uvitenhet og ikke boken.

Dette er mitt foreløpige inntrykk av boken, som jeg i skrivende stund bare er kommet til side 56 – til Kalmarkrigen.

Det som er bra ved boken er at den er velskrevet og gir et bra overblikk og i all fall en side av Christian IV og hans tid.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized