Tag Archives: Kart

Oldtidens kartdata

HGIS – Historical Geographic Information Systems – er godt på vei inn i humaniora. Dette er jo noe som gleder et kartmenneskes hjerte. 🙂

Under har jeg nevnt 4 prosjekter som kan være viktige for de som er interessert i Romerriket.

Et av det større prosjektene er GapVis (http://gap.alexandriaarchive.org/gapvis/index.html#index) – et Google prosjekt som tar utgangspunkt i de gamle tekstene fra for eksempel det Romerriket. Der kan man lese engelske oversettelser av tekstene mens de nevnte geografiske lokaliteter dukker opp på et kart ved siden av teksten.

Et annet prosjekt er Pleiades med interaktive kart over Romerriket: http://pleiades.stoa.org.

Et tredje prosjekt er Ancient World Mapping Center – med gratis kart og GIS-filer over Romerriket i det nåværende Italia: http://awmc.unc.edu/wordpress/free-maps/ og http://awmc.unc.edu/wordpress/free-maps/the-romans-from-village-to-empire-2nd-edition-2011/.

20131212-132449.jpg

Et fjerde prosjekt er ORBIS fra universitet i Stanford – også med interaktive kart over oldtiden: http://orbis.stanford.edu.

Her er en god blogg-artikkel som beskriver noen av de prosjekter, som jeg har nevnt over og noen av de mange muligheter det er med å bruke GIS i historisk forskning.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Antikken, Arkeologi, Europahistorie, HGIS, Historie, Historieformidling, historisk atlas, Historisk verktøy, Historiske kilder, Litteratur, Romerriket

Historisk GIS – og noen tenkte problemstillinger i bruken

Historisk GIS (GIS = Geografiske Informasjonssytemer) er noe som jeg tror kan bli (evt. allerede er) et viktig verktøy til historiske formål. Som nevnt i et tidligere innlegg, så har jeg ennå ikke satt meg skikkelig inn i emnet. Så dette blir mine tanker om HGIS nå og kan endre seg senere…

Historisk GIS (= HGIS) er mer enn gamle kart, som er blitt digitalisert – selv om de er en viktig del. Historisk GIS er i sin viktigste betydning et analyseverktøy til å se/påvise endringer over tid i et givent område. Man kan lage ganske kompliserte GIS-analyser, som kan brukes til historiske tolkninger – og kanskje gi andre bilder av fortiden enn med de «gode, gamle» metodene.

Det største problemet med HGIS er tilgjengelige data og datenes pålitelighet. Av historiske årsaker, så finnes det lite med kart og statistisk materiale i f.eks. Middelalderen, som har utbredelse og pålitelighet i moderne forstand. Senere etter f.eks. Eneveldets innførsel i Danmark-Norge blir det bedre mht. datamengdene (men ennå ikkemht statistisk materiale) og jo lenger vi kommer vår egen tid, desto større datamengder finnes det, som kan danne datagrunnlaget for en HGIS-analyse.

Dataenes pålitelighet er av gode grunner vanskelig å si noe om, i de fleste datainnsamlinger som f.eks. toll eller skatt hadde parterne i samtidens registering ulike ofte motstridende interesser. Kjøpmennene var interessert i å betale så lite i toll som mulig og satte prisene derfor lavt (noe som Chr. IV benyttet seg av når de satte kunstverker lavt, for så kjøpte han dem til de oppgitte prisene…). Under skatteinnkreving ville skattebetaleren helst betale så lite som mulig, mens den skatteinnkrevende registerende myndighetsperson kunne være interessert i at det bare ble registrert en mindre del av den betalte skatten, så vedkommende hadde et «overskudd» til seg selv. I dag ville vi ha kallt dette korrupsjon – tidligere var det mer normalt akseptert og ikke straffbart – tror jeg, at jeg har lest et sted…
Ofte er de historiske dataene altså ikke pålitelige, men det er ofte slik at det er de eneste data som er tilgjengelige. Derfor er en bevissthet og viten om bakgrunnen om grunndata innen historisk GIS. Dette kalles også metadata – data om dataene.

Alle historiske data må gjennom en databehandling innen de kan brukes. I datagrunnlaget i et HGIS er det for eksempel viktig at man bruker de samme enheter i HGIS-analysen. Og da internasjonale enheter først dukket opp på den historiske arena etter den franske revolusjon, så er det også i denne omregningen mulighet for store feilkilder. I øvrig, så er det en spennende historie om innførslen av meteren i Frankrike – før revolusjonen kunne lengdemålet på f.eks. være ulike fra by til by! Så kampen for meteren var en del av kampen for rettferdighet!
Enheterne i et HGIS kan være gamle eller moderne, bare de er omregnet korrekt, hvilket kan være vanskelig fordi det i all fall i Middelalderen kunne være variasjon i samme enhet på ulike plasser.

Historiske data i et HGIS vil ofte ikke være samtidige (dvs. kartgrunnlaget og de historiske dataene vil ikke komme fra det samme årstall). Kart og data vil av mangel på nøyaktige samtidighet (kart var dyre å lage og derfor ble det ikke gjort så ofte) ofte ha en usikkerhet, som i verste fall kan gi mistolkninger pga. uorden i kronologien.

En HGIS-analyse vil ikke kunne utføres av en person uten historisk bakgrunnsviten. Gjennom databehandlingen ville det være hele veien gjennom analyseprosessen tas kompromisser, som må tas på bakgrunn av historisk innsikt.

Legg igjen en kommentar

Filed under HGIS, Historie, Historisk verktøy

HGIS – et interessant verktøy

Jeg har en faglig bakgrunn innen GIS (Geografiske Informasjonssystemer) og derfor er det naturligt for meg å interessere meg for «Historisk GIS» (= HGIS).

Jeg er ikke kommet lenger i denne interessen enn at jeg har surfet litt rundt på Internettet og har fått kjøpt noen bøker om HGIS:

«Past Time, Past Place – GIS for History» av Anne Kelly Knowles
«The Spatial Humanities – GIS and the Future of Humanities Scholarship» av David Bodenhammer, John Corrigan og Trevor Harris.
» Placing History – how Maps, Spatial Data, and GIS are Changing Historical Scholarships» av Anne Kelly Knowles
«Historical GIS – Technologies, Methodologies and Scholarship» av Ian Gregory og Paul Eli

Egentlig har jeg ikke satt meg inn i emnet på ordentlig – ennå. Specielt fordi jeg ennå ikke har lest de 4 nevnte bøkene. Men jeg har likevel GIS og dens mulige anvendelser i bakholdet når jeg leser historisk litteratur.

Så målet mitt er å sette meg mer inn i dette spennende emnet!

Legg igjen en kommentar

Filed under HGIS, IKT