Tag Archives: Nasjonalfølelse

Norsk nasjonalfølelse i historieforskning

Norsk nasjonalfølelse i historieforskning

Jeg er ved å lese boken «Historieforskning i det 19. og 29. århundrede» av Ottar Dahl (Universitetsforlaget, 1990).

I den er det noe, som jeg syns er ganske morsomt og interessant…

Sitat fra side 63:

«Munchs polemiske arbeider retter seg for en viktig del mot den tendens han mener å påvise særlig hos de danske historikere og språkforskere i retning av å fremheve fellesnordiske og spesielt danske synspunkter i den gamle historie, og derved stille Norge og nordmennene urettmessig i skyggen. Således angriper han (1845) Det Nordiske Oldskriftselskabs virksomhet, som han finner dominert av en eksklusiv dansk patrotisme, og trekker frem eksempler på hvordan Norges forhold blir skjult under fellesbetegnelsen «nordisk», mens på den annen side danskenes andel i oldtidens begivenheter, som f.eks. oppdagelsen av Island og Grønland, blir forholdsmessig fremhevet. Han betoner at det her er et spørsmål om forhold av stor betydning for den nasjonale bevissthet: «Ingen Eiendomsrett bør derfor mellem Nationene indbyrdes mere respecteres, end den, enhver Nation har til sine historiske Minder. At berøve en Nation disse, er næsten lige saa uretfærdigt som at berøve den et Stykke af dens Territorium. Og dobbelt uretfærdigt er en saadan Berøvelse, når den rammer en Nation, som den norske, der har saa faa historiske Minder, at den ikke vel kan taale at miste et eneste nok saa ubetydeligt, endsige de bedste den eier.»»

Ordet polemiske måtte jeg slå opp – det betyr i denne sammenheng å tvivle på de vitenskapelige meninger.

Det morsomme og interessante i dette er, at en venn av meg, som jeg ofte har «historiske» diskusjoner med og som har gått i norsk skole i barndommen, flere ganger har fremmet det norske synspunkt på hvilken nasjonalitet, som var dominerende i tidlig middelalder («vikingetiden»). Jeg har flere ganger undret meg over synspunktene, fordi jeg gjennom min danske skolegang fikk betont at vi den gang var felles nordiske…

Så poengene til Munch og Dahl (for man kan lese mellom linjene hvor enig han er med Munch i dette) er berettiget etter min mening, spesielt hvis historie er verdigfull for nasjonalfølelsen. Det viser også at den historie og historiesyn som læres i skolen sitter fast hos oss langt hen i voksentilværelsen.
Jeg syns det er morsomt og interessant å dels få revidert mitt grunnleggende historiesyn og dels få øynene opp for bakgrunnen.

Nå visste jeg ikke at det var danskere og ikke nordmenn som oppdaget Island og Grønland, men her har jeg kanskje noen «huller» i min viten…

Legg i øvrig merke til hvor dansk språket til Munch er i 1845.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Dansk historie, Historie, Historisk litteratur, Middelalderen, Norsk historie