Tag Archives: Norsk historie

Rinnan – en grusom historie

NRK «En ond historie»: http://www.nrk.no/video/en_ond_historie/9A1955249E6AF545/emne/Rinnan-banden/

Historien om «Rinnans sønn» av Roar Baglemo

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Historie

Filosofering over tilblivelsen av gravhauger og om de mektige i vikingetidens samfunn

Gravhauger ble bygget i Vikingetiden (og også før den tid) og noe av det arkeologene virker enige om er at det krevde store resurser og bare var forbeholdt de mest maktfulle folk i samfunnet.

De brukte matjord til å bygge en gravhaug og til å bygge den trengte de mange mennesker.

Jeg har flere steder i den historiske faglitteraturen møtt den påstanden at det på høvdinge-gårder ofte var flere treller enn på vanlige gårder. Kanskje det også var knyttet flere leiledinger og selvstendige bønder til høvdingegårdene enn til vanlige gårder.

Noe kan altså tyde på at det var trelle som ble brukt i stort omfang og jo større gravhaugen ble – jo flere folk hadde høvdingen under seg og jo mektigere var han. Eller hun, for i den største gravhaugen i Norge ligger en kvinne – og ofte er hun blitt tolket som en dronning – Osebergdronningen. Hun må ha vært mektig!

Å bygge en gravhaug betød at de måtte ødelegge store arealer med matjord, det må også ha vært en demonstrasjon av å ha mye makt. Det måtte være «råd» til det – det måtte være så mye jord at de fortsatt kunne brødføde folk. Igjen så må Oseberg-dronningen ha vært en mektig kvinne.

Selvom hun oftest er blitt tolket som en kone til en mektig konge eller en prestinne…

Tolket av hvem?

Legg igjen en kommentar

Filed under Historie, Middelalderen, Norsk historie

1300-tallets konger og stormenn

1319 er et viktig årstall i norsk historie – men det er diskusjon om det var da Norges nedgang som selvstendigt rike begynte. Dette året døde Håkon 5., som var konge over både Norge og Sverige og lot sine sønner arve hvert sitt rike. Begge sønner var umyndige og det var stormenn i hvert sitt land, som kom til å oppfostre de to kommende konger.

Dette fikk meg til å tenke på historiesynet på denne historiske perioden. Klart at det norske synet er preget av de etterfølgende 600 års avhengighet til Danmark og Sverige på skift, men likevel må man prøve på å se datiden med samtidens øyne.

Med mindreårige konger eliminerte man for en stund det uromoment, som en konges personlighet kom til å styre rikspolitikken – kransekakefiguren var ute av funksjon en stund, men var der.
Nasjonal politisk historie har en tendens til å la kongene være det samme som landet – at kong xx gjorde dit og kong yy besluttet dat… Jeg er klar over at det handler om en tidsperiode hvor konger hadde stor makt, men likevel så bestemte de ikke alt alene – og derfor må det ha stått stormenn eller maktfulle rådgivere bak dem. Flere andre steder i nordisk historie ser vi disse rådgiverne av og til – spesielt hvis de er forhadte av stormennene.

Det er min påstand at konger sjeldent besluttet noe alene – at det var like mye skiftende stormenn, som bestemte direkte eller indirekte. Problemet med dette er at vi ikke har skriftlig dokumentasjon og at historikere gjennom tidene har hatt fokus på kongen. Det er jo oppbyggende for samtiden å gi fortidens konger makt.

For å vende tilbake til de umyndige konger, så måtte stormennen i disse perioder stå frem med navn (les: bli nevnt ved navn) og vi ser da også ofte at de gjør det. Historie er komplisert, men jeg tror at historikere må passe seg for å forsimple fortidens samfunn (her samfunns-topp) så mye at det politiske aspektet forsvinner.

For å prøve å oppsummere hva jeg mener: Konger bestemte aldri helt alene, de hadde rådgivere eller motspillere i stormenn, derfor kan konger ikke alene gjøres ansvarlige i ettertiden for handlingene og det må komme (hvis kildene tillater det) mer fokus på hvem som var med til å ta og/eller påvirke de politiske beslutningene.
Det har og vil alltid være politiske spill og interesser rundt en maktkonsentrasjon, som f.eks. en konge er.

Legg igjen en kommentar

Filed under Middelalderen, Norsk historie, Politisk historie, Svensk historie

Da danskene glemte nordmennene

Som jeg har nevnt i et tidligere innlegg, så har danske historikere et annet syn på dobbeltriket Danmark-Norge enn norske historikere.

Det er i følge Rasmus Glenthøj spesielt i omkring danske historikeres syn på 1814 og tapet av Norge, som ofte knapt blir nevnt i historiebøkene.

Hva som er årsaken er ytterst interessant og dramatisk – den danske ansvarlige kongen (Frederik den 6.) drev etterpå med sensur, spionering og annen manipulasjon av det som skjedde og konsekvensene av det.

Les selv artikkelen: «Historiker: Danskerne har glemt Norge»

Jeg tror at hans bok om dette blir en såkalt «MÅ-HA»-bok… Som jeg bare MÅ lese…

2 kommentarer

Filed under 1800-tallet, Dansk historie, Historie, Norsk historie

Norsk historisk leksikon

Når man skal sette sig inn i et fagligt område, så følger det alltid med faglige begreper. Det kan være begreper, som er helt fremmed for en eller det kan være begreper, som har nyanser i forhold til hvordan de blir brukt i hverdagen.
Det å sette seg inn i fagets begrepsverden er derfor viktig i læreprosessen.

I historie er dette intet unntak og det er heller ikke noe unntak for meg som kommer med en «realfaglig» ryggsekk med begreper og nå skal inn på de faglige begrepene i historie.

Derfor har jeg til min store glede oppdaget at «Norsk Historisk Leksikon» ligger ute på Internett i to formater – begge søkbare – den siste også med indeks:

Nasjonalbiblioteket: http://www.nb.no/utlevering/nb/9827fbdfd8dd560d3edd8d86cbba8563

Lokalhistorie Wiki: http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Hovedside

Jeg kommer helt sikkert til å bruke begge 🙂

Legg igjen en kommentar

Filed under Historie, Historisk verktøy, Skrive oppgave

Begrepet «Dansketiden» og norsk nasjonalfølelse

Jeg har undret meg over noen av de begreper, som jeg støter på i norsk historisk litteratur. Noen er gode og klare, andre er veldig verdiladet.

Et av de verdiladet dem er begrepet «Dansketiden». Jeg kunne gjerne li å vite av hvem og når dette begrepet oppsto for det er et ganske så nedvurderende begrep for den norske nasjonalfølelsen. Med «Dansketiden» menes det de nesten 400 år, hvor dobbeltriket Danmark-Norge eksisterte. Men ved å kalle denne perioden dansketiden vektlegges Norges manglende selvstendighet og Danmarks dominans – det er et utpreget negativt ladet begrep sett med norske øyne. Og slik har/er det mange, som syns at dette var «400 års-natten».
Begrepet «Dansketiden» bekrefter et norsk syn på Norge – at nasjonen på den tiden ikke var «god nok». I begrepet ligger det altså en skuffelse over nasjonen i denne tidsperioden.

Jeg har til min undring aldri møtt begrepet i dansk historisk litteratur – det betyr dog ikke at det ikke finnes der. Derimot har jeg observert at hvor norske historieforfattere ofte skriver Danmark-Norge eller dobbeltriket eller lignende, så omtales riket i dansk historisk litteratur ofte som Danmark (hvor man ganske enkelt utelader Norge) og bare tar i bruk Danmark-Norge begrepet i emner, som omhandler norske områder.

Min foreløpige konklusjon er at Nasjonalhistorie er en begrensende faktor, når man ønsker å se og forstå det samspill, som foregikk i datiden.

Jeg skjønner at historikere må søke en form for objektivitet i sine fremstillinger, men hvis en historiker bruker begrepet «Dansketiden», så har vedkommende allerede lagt en premiss for det vedkommende vil formidle.

Her etter jeg skrev ovenstående søkte jeg på ordet «Dansketiden» på google.no og fikk opp en artikkel fra Wikipedia, som bare bekreftet mine ovenstående tanker…

Tankene om begrepet er bestemt ikke ferdigtenkte, dertil har jeg ennå for lite viten, men jeg tror, at jeg har tak i noe…

Legg igjen en kommentar

Filed under Dansk historie, Historie, Historisk litteratur, Norsk historie

Den nasjonale historieskrivingen

Det slår meg, mens jeg sitter og blar i en historiebok, at det virker som om at lande og områder det ikke lenger er en del av det nåværende «moderland» blir provinser i den nasjonale historiske fortellingen. Historien til områdene hører nå til et annet lands nasjonale historie.

Det er kanskje vanskelig å dele på historie når man tenker nasjonal historie? Kanskje det er feil å tenke nasjonal historie? Jeg mener, at det henger jo sammen politisk, økonomisk og landene har lenge vært avhengige av hverandre og hva som skjedde andre steder – både i krig og i fredstid.

Jeg innser, at den norske nasjonale historien var et viktig politisk middel på 1800-tallet – men er det fortsatt nødvendig, nå hvor vi ikke har nasjonale grensekonflikter mv.?

Et godt eksempel er forskjellen på norsk og dansk historie, som har 400 års overlappende historie. På mange måter kan hverken dansk eller norsk historie fortelles hver for seg. Likevel, så nevnes Norge forholdsvis sjeldent i den danske nasjonale historie, faktisk bare når det er helt nødvendigt. I norsk nasjonal historie så nevnes Danmark hyppigere, det skyldes formodentlig at maktsentrum var i København.

På samme måte kan Danmark-Norges historie ikke fortelles uten at Sverige er med. I flere av de historiebøker jeg har lest fortelles det om de snedige, falske, slu, plyndrende svenskere (og mange andre negative ord). Så det blir forsatt skrevet historiebøker med datidens fjendebilder.

Jeg kunne tenke meg en historisk fortelling og analyse av en krig i Norden – det kunne være Kalmarkrigen eller en annen, det er nok å velge mellom – som satte seg ut over det nasjonale og så politik og strategi fra begge sidene i konflikten. Først da vil det skape historisk forståelse – tror jeg.

Nå kan det jo være at en slik bok er blitt skrevet – det er MANGE historiebøker som jeg ikke har lest. Men det ville glede meg å lese den…

Legg igjen en kommentar

Filed under Dansk historie, Historie, Norsk historie