Tag Archives: Norsk historie

Museum – podcasts fra NRK – om 1814

Museum er et radioprogram fra NRK, som jeg har stor fornøyelse av å lytte til med jevne mellomrom som podcast.

Under har jeg utvalgt en oversikt over de avsnitt som er relevante for emnet «Norge 1814» – emner om tidsrommet rundt 1814 og Norges selvstendighet. Tekstene om de enkelte podcastene under er fra kopiert fra NRK. Tittelen på hver podcast er lenket til podcasten.

NRK sin oversikt finner du her: http://podkast.nrk.no/program/museum.rss

https://i1.wp.com/upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/bd/Norge_og_Sverige_1847_copy.jpg

Det norske Rikssverdet
19. desember 2014 kl. 11.00
Hvordan det henger sammen at det er mer Bernadotte på Slottet i Oslo enn det er i Stockholm får du høre om i MUSEUM i dag, i et program som egentlig handler om Karl Johan og Rikssverdet. Historiker Trond Norén Isaksen forteller om hvordan sverdet Karl Johan brukte ved Folkeslaget i Leipzig ble den viktigste delen av de norske Riksregaliene under kroningen i 1818. Vi får også vite hvordan den opprinnelige dekoren på sverdet så ut og hvor mye av den som er synlig i dag. Direktør Steinar Bjerkestrand ved NDR viser rundt i Erkebispegårdens utstilling av Riksregaliene. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 20/12 2014. Se også podkast av programmet «Tower of Norway» fra 2006 med Geir Thomas Risåsen.

Tower of Norway
17. desember 2014 kl. 18.15
Program fra 2006 : Alle middelalderens kongekroner er borte, men den halvannen kilo tunge gullkronen Karl Johan kjøpte til seg selv i 1818 stråler den dag i dag, – midt i en flott utstilling i Erkebispegården i Trondheim. I denne utgaven av MUSEUM, som ble sendt første gang i 2006, besøker vi ”Tower of Norway” og den utstillingen Nidarosdomens Restaureringsarbeider åpnet i 2006. Kunsthistoriker Geir Thomas Risåsen, som var kurator for utstillingen i 2006, forteller også om kroningshistorien i Norge, som startet med barnekongen Magnus Erlingsson for 750 år siden. Dette programmet er lagt ut som ekstra podkast i forbindelse med et nytt MUSEUMsprogram om Rikssverdet med historiker Trond Norén Isaksen fra desember 2014. Programleder Øyvind Arntsen.

Tapet av Norge 1814
12. desember 2014 kl. 13.21
«Spillet om Danmark og Norge» heter utstillingen på Frederiksborg Slot utenfor København som avslutter danskenes markering av «tapet av Norge» i 1814. – Utstillingen går egentlig mye lenger enn 1814, vi stanser ikke før det selvstendige Norge velger en dansk prins som sin første konge i 1905, sier direktør Mette Skougaard ved Nationalhistorisk Museum. I MUSEUM forteller Skougaard om det danske synet på den mer enn 400 år lange unionstiden med Norge. – Det var mer et fellesskap enn en påtvunget union, sier Skougaard. Historiker Bård Frydenlund gir sine kommentarer til utstillingen og forteller også om hvordan stormaktsutsendingene som kom til Christiania i juli 1814 ikke ville snakke med kong Christian Frederik. – Han var en ikke-person i det europeiske spillet om Norge, sier Frydenlund. Det ble Norges første statssekretær, Carl von Holten som måtte føre forhandlingene. Sendt første gang 13.12.2014. Programleder Øyvind Arntsen.

Grunnlovens farfar
30. oktober 2014 kl. 15.09
Johan Frederik Schlegel ga Eidsvollsmennene en verktøykasse av rettslige prinsipper. Og det var også det som gjorde det mulig å skrive Grunnloven så raskt, sier jusprofessor Ola Mestad i MUSEUM. I dag er Schlegel så godt som ukjent, men i Eidsvollsmennenes samtid var han den fremste av alle statsrettslærde. Som professor ved Københavns universitet og gjennom sine lærebøker i statsrett ga Schlegels tanker nærmest en oppskrift for den norske Grunnloven, sier Mestad. I MUSEUM forteller Mestad om at det særlig var begrunnelsen for at folket selv kunne velge sin konge når Frederik den 6. hadde avstått det norske folk i Kieltraktaten som ble avgjørende for Stortingets og Grunnlovens sterke rolle i de to kongevalgene i 1814. -Paradoksalt nok, sier Mestad, var det nettopp unionen med Sverige som gjorde at Grunnloven ble et så sterkt symbol for norsk selvstendighet. I mangel av en egen konge ble det å bevare Grunnloven det samlende i den norske selvfølelsen på 1800-tallet, sier Mestad. Programmet sendt første gang 1.november 2014. Programleder Øyvind Arntsen.

Haugianerne på Stortinget
17. oktober 2014 kl. 12.00
Nils Trulsen Bru. Opprører, bondehøvding og haugianer. MUSEUM handler om hvordan bøndene og haugianerne ble en sterk, politisk kraft på tidlig 1800-tall. Nils Trulsen Bru ble valgt til Stortinget første gang høsten 1814. – Han likte ikke det han så, sier historiker Marthe Hommerstad og forteller om hvordan haugianerne oppfordret bønder til å velge bønder. Dette var starten på «den politiske bonde» og la grunnlaget for den store innflytelsen folkebevegelsen etetr Hans Nielsen Hauge fikk. I MUSEUM hører vi også teolog og kirkehistoriker Dag Thorkildsen og historikerne Roald Berg og Svein Ivar Langhelle. Programleder Øyvind Arntsen. Programmet er en reportasje fra feiringen av Grunnlovsjubileet i Rennesøy kommune og Nils Trulsen Bru seminaret på Kulturbruket der. Sendt første gang 19/10 2014.

Revolusjonsbyen Christiania 1814
10. oktober 2014 kl. 11.00
Ruteknusing og oppløp i gatene, forventning, spenning og kongelige fester i Paléhaven. Dette var noe av det som preget Christiania i revolusjonsmånedene i 1814. I MUSEUM i dag inviterer vi til byvandring i Kvadraturen med Lars Roede, Ulf Holmene, Truls Aslaksby og Morten Stige. Disse Christiania-ekspertene forteller om Byantikvarens Kulturminneatlas og Riksantikvarens nye bok «Eidsvollsmennene og deres hus». Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 11.oktober 2014.

Amtmanninnens kokebok
6. juni 2014 kl. 12.00
Det tok mange år å koke seg gjennom to hundre år gamle oppskrifter fra Ditlevine Weidemanns håndskrevne oppskriftsbok som hun brukte på Stenberg gård i Vestre Toten. Anne Marie Amlien forteller om pel, pund og pott og hvordan maten fra 1814 smakte. På Stenberg gård styrte amtmann Lauritz Weidemann, som var både Eidsvollsmann, stortingsrepresentant og stortingspresident i 1814.staten. – Dette var både høydepunktet og slutten på embedsmannsstaten, sier Arne Julsrud Berg, som viser rundt på den flott restaurerte gården. – Ingenting er forandret, alt er som midt på 1800-tallet, sier han. I MUSEUM får vi også høre om sju slags ved og hva som skulle til for å holde ovnene i huset i gang, sommer som vinter. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 7.juni 2014.

Grunnlovsjubileet i London
25. april 2014 kl. 12.00
For to hundre år siden ble «spørsmålet om Norge» diskutert høyt og lavt over hele Europa. I Overhuset i London raste debatten om hva man skulle gjøre med Norge i mange uker i april 1814. I MUSEUM i dag blir vi med Grunnlovsjubileet til London og får blant annet høre om propagandakrigen og «te-lorden» Earl Grey som talte Norges sak. Like før påske var University College London ved Department of Scandinavian Studies medarrangør for et seminar om «The Norwegian Independance and Constitution of 1814». I MUSEUM møter vi blant andre Ruth Hemstad, Iver Neumann, Ola Mestad, Kim Traavik, Morten Nordhagen Ottosen og Jess Scott. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 26/4 2014.

Napoleon og Norden
16. mars 2014 kl. 20.25
Det store årstallet i Norden er 1809. Russland erobrer Finland fra Sverige og ingenting ble noensinne som før i maktbalansen mellom de nordiske landene. Napoleonskrigene omformet hele Europa og Norden ble sterkt berørt. – Vi må se hele Norden under ett for å forstå alt som ledet fram til 1814, sier redaktør Knut Arstad som presenterer Forsvarsmuseets nye bok : «Krig på sjø og land – Napoleonskrigene i Norden!. I MUSEUM møter vi den svenske historikeren Martin Hårdstedt som forteller om «finskekrigen» og Trond Noren Isaksen forteller om hvordan den senile kong Carl XIII påvirket sin adoptivsønn Karl Johan. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 15/3 2014.

Løven og flagget
28. februar 2014 kl. 11.00
Historien om det norske flagget før 1821 og en vandring i utstillingen «Vidvinkel mot 1814» ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Det norske flagget er dansk, med et tillegg av et blått kors hvor fargen er hentet fra det svenske flagget. Det blir en tricolor, som bringer tankene til den franske revolusjon. I tillegg er rødt, hvitt og blått de amerikanske fargene.Slik ble flagget i 1821, men allerede i februar 1814 bestemte Christian Frederik at det nye, norske flagget skulle være det danske med tillegg av en gul løve på rød bunn i det øverste, venstre hjørne. Professor emeritus Ole Kristian Grimnes forteller om norsk flagghistorie og historiker Terje Bratberg forteller om tidsånden i 1814, med besøk på utstillingen «Vidvinkel mot 1814» ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 1/3 2014.

Norges adresse i verden
31. januar 2014 kl. 11.00
Det astronomiske observatorium i Christiania ble grunnlagt i 1830-årene og fikk sin staselige bygning med tårn og park mellom kaifronten og Drammensveien like ved der vi i dag finner Solli plass. Som et tempel for den nye naturvitenskapen, med sinnrike apparater og en kuppel som kunne åpne seg mot stjernehimmelen var Observatoriet stedet der Norge skulle få sin nøyaktige adresse i verdensrommet. I 1847 kunne professor Christopher Hansteen bestemme den nøyaktige lengde- og breddegrad og samtidig fastsette når klokken var 12 formiddag. I MUSEUM besøker vi den nyrestaurerte bygningen og universitetslektor i matematikk, Nils Voje Johansen forteller om professor Hansteens mangslungne virksomhet. Norges Geografiske Oppmåling etablert, Justervesenet kom i gang og hans assistent Henrik Mohn ble den første direktør for Meteorologisk institutt. Med Bjørn Vidar Johansen fra Museum for universitets- og vitenskapshistorie på Blindern. Dette programmet er en del av MUSEUMs serie om 200-års jubiléet til Universitetet i Oslo og ble sendt første gang i april 2011. Programleder Øyvind Arntsen.

Spillet om Danmark og Norge
10. januar 2014 kl. 11.30
Grunnlovsjubileet : – Vi har lett for å bli litt for nærsynte her i Norge, sier direktør Olav Aaraas på Norsk Folkemuseum. 1814 handler om mer enn Eidsvollsmennene, enige og tro til Dovre faller og alt vi gjorde her hjemme, sier han. I den nye utstillingen «Spillet om Danmark og Norge» har Folkemuseet samarbeidet med Det nationalhistoriske museum i Danmark. Både tiden før og etter 1814 blir belyst og «mirakelåret» settes inn i en Europeisk sammenheng med Napoleonskrigene som bakteppe. Vi følger forholdet mellom Danmark og Norge helt frem til 1905, da vi valgte en dansk prins til konge i det nye, frie Norge, sier Olav Aaraas. I programmet hører vi også Monica Mørch, Mette Skougaard og Jan Romsaas. Sendt første gang 11/1 2014. Programleder Øyvind Arntsen.

Slaget om Norge
13. desember 2013 kl. 11.00
– Leve det frie Norge ! Dette var kampropet da 15 000 danske elitropper forsøkte å stanse Karl Johans Nordarmé som rykket fram gjennom Schleswig-Holstein i desember 1813. Flere steder langs grenseelven Eideren kom det til heftige trefinger, men danskene måtte trekke seg tilbake. -Hele grunnlaget for Kielertraktaten og alt som senere skjedde i Norge ble avgjort her, i slagene ved Bornhøvd og Sehested, sier militærhistoriker Trond Svandal. Programmet sendt første gang i 2010.

Svensk krigsbytte fra 1814
24. mai 2013 kl. 12.00
Etter krigen i 1814 ble Østfold okkupert av svenske styrker til mars/pril 1815. Festningen i Fredrikstad og Fredriksten Festning i Halden ble overtatt av svenske offiserer og husarer. Da de dro tok de med seg en rekke norske faner, noen kanoner og andre trofeer som krigsbytte. Fanene ble hengt opp under taket i Ridderholmskyrkan i Stockholm. Nå har Armémuseum og Østfoldmuseene blitt enige om å tilbakeføre noe av krigsbyttet, blant annet fire faner, til en jubileumsutstilling på Fredriksten og i Fredrikstad i 2014. I MUSEUM forteller Armémuseets chef, Eva-Sofi Ernstell og intendant Karin Tetteris. Fra Østfoldmuseene Tor Ulsnæs.

Korrupte grunnlovsfedre
22. februar 2013 kl. 13.25
Blant de 112 representantene på Eidsvold i 1814 har to navn steget fram fra glemselen : Amtmann Claus Bendeke fra Hedemark og Byfogd Andreas Michael Heiberg fra Fredrikstad. Deres lakksegl og signatur har fått plass på Stortingets plakat for Grunnlovsjubileet. Begge var så korrupte som dagen var lang og den ene tok livet av seg da kontrollen kom. I MUSEUM forteller historikerne Trond Svandal, Martin Nordhagen Ottosen og Ola Teige om kassamangel, korrupsjon og svindel i årene før og etter 1814. Vi får også høre litt om livene til de to korrupte grunnlovsfedrene som nå pryder plakaten. Sendt første gang 23/2 2013.

Den første Stortingssalen
9. november 2012 kl. 11.00
I noen hektiske uker høsten 1814 fikk det nye Stortinget sin ilddåp. Med stort tidspress fra Karl Johan måtte grunnloven forandres og kongen avsettes. Men hvor skulle Stortinget møtes ? I MUSEUM i dag får vi høre historien om den aller første Stortingssalen. Og hvem var egentlig «Folket» i 1814 ? Med Monica Mørch, Øystein Rian, Tore Pryser og Marthe Hommerstad.

Folkeslaget i Leipzig 1813
27. juli 2012 kl. 12.00
Hele Europa var i full forandring under Napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet og ikke minst Norges skjebne ble beseglet i et av de største slagene på europeisk jord : Folkeslaget i Leizig i 1813. Hvordan det henger sammen får du vite mer om i denne utgaven av MUSEUM, som vi sendte første gangt i 2007. Med : Karl Jacob Skarstein, Stefan Poser og programleder Øyvind Arntsen.

Mirakelåret 1814
25. mai 2012 kl. 13.20
– 1814 for Danmark var det største tapet den danske nasjon noensinne har opplevd. Men etter den store skilsmissen fortsatte København å være et kulturelt sentrum for Norge helt til 1905. Det sier den danske historiker Rasmus Glenthøj, som i MUSEUM presenterer nye tanker om det som skjedde i «mirakelåret» 1814 . Vi møter også historikerne Morten Nordhagen Ottosen, Roald Berg og Øystein Sørensen, som alle deltok på en stor historikerkonferanse i København nylig. En av de nye tankene som setter fullt flomlys på «400-årig natten» er følgende : Danmark-Norge var det reneste paradis og et forbilde for resten av Europa. Her oppe hadde vi funnet nøkkelen til fred og et lykkelig styresett. Slik var oppfatningen både i Danmark og Norge. Ingen ville skilles, men Kielertraktaten og Napoleonskrigene tvang adskillesen på oss.

Det rene, norske flagg
16. mai 2012 kl. 12.00
”TRIKOLOREN” kalte Wergeland sitt forslag til nytt, norsk flagg i 1821. Og barnetog med flagg, det var noe Bjørnson så i USA og tok med seg hjem. Dette og mange andre historier om hvorfor det norske flagget ser ut som gjør, er innholdet i kveldens utgave av MUSEUM. Med Ole Kristian Grimnes, Lars Roede, Øystein Imsen, Ånund Brottveit, Jonas Frykman og Einar Gerhardsen i arkiv. Ikke musikk i podkastversjonen. Sendt 17.mai 2012.

Samfunn i krig. Norden 1808
16. mars 2012 kl. 14.10
Kanskje er ikke Grunnloven og selvstendighetstanken fra 1814 så unik som vi ofte tror. I MUSEUM i dag skal det handle om stormaktspolitikk i Europa for 200 år siden og krigen som ingen ville ha , – i 1808. Med historiker Morten Nordhagen Ottosen fra IAKH ved Universitetet i Oslo. Vi hører også Odd Arvid Storsveen og Trond Svandal fortelle om 1814-prosjektet og krigen mellom Norge og Sverige i 1808 og 1809,- «krigen ingen ville ha».

Finanskrise 1814
8. august 2011 kl. 16.05
Det er kanskje til liten trøst for dem som er rammet av dagens finanskrise, men for 200 år siden ble Norge rystet av en finanskrise som får våre dagers problemer til å blekne. I 1814 var den nye, norske staten fullstendig konkurs , med hyperinflasjon, voldsom prisstigning og et pengevesen helt ute av kontroll. I MUSEUM får du en historie om 1814 som er fri for jubel og hurra. Programmet ble sendt første gang i 2008 og det er førsteamanuensis Camilla Brautaset og professor Ståle Dyrvik fra Universitetet i Bergen som forteller.

Den første 17de mai bauta
13. mai 2011 kl. 15.30
På en sentral høyde i Snåsa kommune står en bauta i et nyryddet amfi omgitt av barskog. På folkemunne kalles den 17. maisteinen. En tre meter høy, enkel kleberstein med inskripsjonen ”17 de maji ” på en slipt flate. – Dette er landets eldste 17. mai-monument, sier forlagsredaktør og lokalhistoriker Arnt-Erik Selliaas. Han er utflyttet snåsning og har forsket mye på denne merkverdige bautaen. I MUSEUM forteller han om opphavsmannen, Ole Rynning. Sønn av sognepresten på Snåsa, Jens Rynning. I 1829 reiste Ole til Christiania for å studere og var til stede ved Henrik Wergelands flammende tale under avdukingen av Krogh-støtten i Christiania i 1833. Unionen var tidens hete tema og talen inspirerte Ole Rynning sterkt. Etter hjemkomsten til Snåsa samme år, begynte han som lærer og drev søndagsskole. Ikke søndagsskole i kristen tradisjon, men undervisning av unge mennesker i bygda. De lærte regning, historie og flere andre fag. Søndag 17. mai 1835, mens faren forrettet ved høymessen i kirken like ved, strevde Ole Rynning og elevene hans med å få 17.maisteinen på plass. Hvordan de feiret begivenheten, vet ingen. To år senere reiste han til Amerika og slo seg ned i Beaver Creek . Der døde han etter bare to år, men han rakk å skrive ”Amerikaboka” som ble en populær ”håndbok” for nordmenn som planla å emigrere til USA. I MUSEUM møter vi også den landskjente Joralf Gjerstad. Han er sterkt opptatt av Ole Rynning og har blant annet skrevet en lokalhistorisk bok om utvandringen fra Snåsa til USA. Gjerstad har brakt steinen fram i lyset i og mener denne spesielle 17.de mai bautaen bør få hele landets oppmerksomhet. Programmet er laget av Jan Henrik Ihlebæk.

Norges adresse i verden
29. april 2011 kl. 14.30
I et Christiania ennå uten Karl Johans gate og med det nye universitetet i leide lokaler i Kvadraturen var det et staselig bygg som reiste seg langt utenfor byens lys og larm på høydedraget mellom Drammensveien og Hjortneskaia i 1830-årene. Som et tempel for den nye naturvitenskapen, med sinnrike apparater og en kuppel som kunne åpne seg mot stjernehimmelen var Det astronomiske Observatorium stedet der Norge skulle få sin nøyaktige adresse i verden. Professor Christopher Hansteen arbeidet i mer enn 15 år med å bestemme meridianrommets nøyaktige lengde- og breddegrad, og i 1847 var jobben gjort. Nå kunne han heise opp en rund ball på en stang på toppen av bygget og senke den nøyaktig klokken 12 formiddag. Denne tidsballen var helt fram til 1920-årene signalet alle stilte sine kronometre etter, ikke minst skipene på havnen. I MUSEUM besøker vi den nyrestaurerte bygningen og universitetslektor i matematikk, Nils Voje Johansen forteller om professor Hansteens mangslungne virksomhet. Under hans ledelse ble Norges Geografiske Oppmåling etablert, Justervesenet kom i gang og hans assistent Henrik Mohn ble den første direktør for Meteorologisk institutt. Christopher Hansteen gjennomførte også .en to år lang ekspedisjon til Sibir for å lete etter den magnetiske nordpol. Bjørn Vidar Johansen fra Museum for universitets- og vitenskapshistorie på Blindern forteller om restaureringen av den aller eldste bygningen til Universitetet i Oslo. Dette programmet er en del av MUSEUMs serie om 200-års jubileet til Universitetet i Oslo.

Eidsvoll i rødt, sort og hvitt
11. mars 2011 kl. 14.50
Hvordan så det egentlig ut på Eidsvoll i de berømte maidagene for 200 år siden ? I MUSEUM i dag får vi høre at tidligere restaureringer har laget en Husflidskulisse med farger og møbler som slett ikke var der på Carsten Ankers tid. Nå skal Eidsvoll igjen bli et fransk adelspalé a la København 1814.Eidsvoll var et fransk adelspalé i Københavnsk tapning , sier Geir Thomas Risåsen, som har funnet fram til den eksakte fargepaletten fra 1814 : Fiolett, oransje, gult, grønt, grått og sort. – Hvis tidligere omgjøringer prøvde å fornorske, er vårt mål å fordanske Eidsvollsbygningen, sier Risåsen. En av de virkelig store forandringene finner sted i Rikssalen, som de fleste har et inntrykk av fra for eksempel maleriet i Stortinget. – Det blir helt annerledes når vi åpner til grunnlovsjubileet i 2014, sier Risåsen. På veggene var det hvit bakgrunn for en maleteknikk som har sprutet sorte og røde prikker utover fra gulv til tak. Splattermalingen ga en flott bakgrunn for Carsten Ankers mange malerier. I dette programmet møter vi også direktør Erik Jondell, konservator Kristin Solberg fra NIKU og prosjektleder Peter Moltke-Hansen fra Statsbygg.

Den opprinnelige Stortingsssalen
27. november 2010 kl. 16.55
Kort ekstraprogram. Den opprinnelige Stortingssalen var et av auditoriene i Christiania Katedralskole. Der møtte kronprins Karl Johan de valgte representantene og der foregikk mange viktige avstemninger før den nye Stortingsbygningen sto ferdig i 1866. Inspirert av rene linjer fra antikken og et fargevalg i lyse toner, avviker den opprinnelige salen så mye som overhodet mulig fra de tunge, røde fargene og den nasjonalromantiske stilen med dragehoder og ornamenter. Det er Torgeir Kjos og Olav Aaraas som forteller om den originale Stortingsssalen på Norsk Folkemuseum. Se også programmet «Bak stengte dører på Folkemuseet».

Siste skudd i 1814
24. september 2010 kl. 16.15
En så godt som glemt krig. – Merkelig, siden den var så viktig for hele 1814-historien, sier historiker Trond Svandal i MUSEUM . Dette er siste del av fortellingen om Felttoget i august 1814. I en knipetangsmanøver med både hær og marine angrep kronprins Karl Johan fra Fredriksten via Fredrikstad til skogsområdene i Østfold. Det hele var over på to-tre uker i august 1814, men ved flere av slagstedene slo den norske hæren angrepene tilbake. I forrige program fortalte historiker Trond Svandal om det blodige slaget i øsende regnvær ved Langnes skanse utenfor Askim. Denne gang får vi høre om hvordan Karl Johans senile adoptivfar, kong Carl XIII, fryder seg over kanontordenen på reden utenfor Fredrikstad festning. Det tar bare noen timer før festningen faller, og med den alle norske magasinene. – Bakeriet hadde en kapasitet på tre tusen store rugbrød pr dag, sier doktorgradsstipendiat Trond Svandal, som forteller at Karl Johan og hans sønn Oscar innlosjerer seg i kommandantboligen og lar hele den norske garnisonen marsjere pent ut. Mens den svenske hæren langsomt presser de norske styrkene bak Glommalinjen foregår de politiske sonderingene. – Karl Johan setter hardt mot hardt den 14.august, i slaget ved Kjølberg bru. De svenske troppene blir ferget over en sideelv til Glomma under tung beskytning, og driver nordmennene ut av stillingene. – På jordene her faller de siste skuddene i 1814, for øvrig siste gang Sverige er innblandet i krigshandlinger, sier Svandal. Allerede samme kveld undertegnes en våpenhvileavtale, kjent som Mossekonvensjonen. Kampene var ikke forgjeves, sier Svandal, som peker på at den endelige fredsavtalen med Norge ble mye bedre enn Kielertraktaten. – Norge ble ikke erobret. 17.mai-grunnloven blir anerkjent og Norge får en egen konstitusjon. Vi går inn i personalunionen som en egen stat. Og det er takket være motstanden i august 1814, sier Svandal.

Kielerfreden – del 1
17. september 2010 kl. 20.04
Kronprins Frederik av Hessen reiste direkte fra Christiania og jobben som stattholder til fronten i søndre del av Jylland. I mai 1813 ledet han 10.000 danske soldater mot den fremrykkende Karl Johan, som var på vei mot Kiel etter seieren ved folkeslaget i Leipzig. Danskene hadde hjelp av en fransk hærstyrke, ledet av general Frederik Antoine Lallemand. Etter flere mindre trefninger syd for Kiel, trakk de danske og franske troppene seg tilbake til grenseelven Eideren. Karl Johan okkuperte Kiel, hovedstaden i Schleswig Holstein, som på den tiden var en del av den Danske helstaten. Hans krav var at den danske kong Fredrik den 6 skulle komme til huset det Buchwaldsche Hof for forhandlinger. Danskekongen holdt seg på Fyn med 30.000 soldater, og lot Hessen og Lallemand kjempe mot Nordarmeen. Det ble flere trefninger ved Sehested og Rendsborg, men den 10. desember 1813 ble det våpenhvile. Danskene kjempet for Norge, og for å hindre at ”denne delen av fedrelandet” falt i hendene på ”den herskesyke greven av Pontecorvo”. I MUSEUM fortelles historien om dette lite kjente felttoget og om huset Buchwaldsche Hof i Kiel hvor forhandlingene fant sted. Sendt januar 2007.Med Ruth Hemsta og amanuensis Odd Arvid Storsveen fra Universitetet i Oslo.

Slaget ved Langnes Skanse
17. september 2010 kl. 14.50
Mer enn tusen norske soldater fra Valdres og Opplandene lå klar med sine 8 kanoner og skarpskyttere ved Langnes skanse i Østfold den 8.august 1814. Hele vinteren 1813 og våren 1814 hadde dette neset ut i Glomma blitt forskanset, med oppgravde voller og et palisadeverk. På en høy kolle sto kanonene og bak stillingene var det bygget en pontongbru for retrett over Glomma. På Hafslund hovedgård ledet generalløytnant Bernhard Ditlef von Staffeldt den norske overkommandoen, og plasserte ut den norske hæren foran den såkalte ”Glommalinjen” som var den vedtatte forsvarsplanen i den unge nasjonen. Da kampene brøt ut midt på natten var det et overhendig regnvær, så svenskene som stormet batteriåsen hadde problemer med å fyre svartkruttet i sine musketter. Kardeskene fra de norske kanonene feide angrepet tilbake og gjorde stor skadde på de svenske stillingene. Men så våknet kong Christian Frederik på Spydeberg prestegård noen kilometer unna. Han red ned til skansen og beordret full retrett. – Alt for mye blod spillet på mine vegne, sa han. – Nei, konge, alt for lite, var svaret fra soldatene. I MUSEUM forteller historiker Trond Svandal om militær taktikk, forberedelser og slagets gang . Vi besøker også restene etter de forlatte skansene på Langnes, bare noen hundre meter fra Fossum bru, hvor et av de største slagene sto under felttoget i april 1940.

Universitetet på Tøyen
27. august 2010 kl. 14.55
Da det endelig ble bestemt at Norge skulle få sitt første universitet, var det Bergverksseminaret på Kongsberg som ble valgt i 1811. Der var allerede den naturvitenskapelige undervisningen i gang, men ganske snart ble planene om utbygging skrinlagt. ”Kongsberg har en høyst melankolsk beliggenhet, uegnet for studenter” , mente man i København. Dermed kjøpte kong Frederik VI den adelige setegården Tøyen, langt ute på landet utenfor Christiania. Her var det mulig å innkvartere de syv professorene, anlegge Botanisk have og dyrke opp løkkene som en del av den professorale gasje. I MUSEUM forteller Bjørn Vidar Johansen fra Museum for universitets og vitenskapshistorie om de første årene av Universitetets 200 år lange historie. Selv om man leide midlertidige lokaler i Kvadaturen, og de kjente bygningene ved Karl Johan ble bygget i 1850-årene, forlot man aldri planene om å satse på Tøyen. – Helt fram til 1910 var planene klare for utvidelser på Tøyen, sier Johansen. I MUSEUM tar Johansen oss med til loftet på Zoologisk Museum, hvor det finnes unike glassplater med fotografier og gjenstander som ble vist fram i de aller første utstillingene i Oslo sentrum. – Tusenvis av mennesker strømmet til de eksotiske utstillingene i Zoologisk museum og Oldsaksamlingen i 1880-årene, sier Johansen. Historiker Anne Vaalund fra MUV forteller også om fotoutstillingen ”Universitetsliv”, som blant annet viser bilder fra ”klassekampen i fotball” på universitetsplassen på 1960-tallet. Konservative mot sosialister.

Christian August – glemt nasjonalhelt
5. juni 2010 kl. 20.46
Nøyaktig på 200-års dagen for hans dramatiske død avduket Dronning Sonja det nyrestaurerte monumentet over Christian August i Paradisbukta ved Huk på Bygdøy den 28.mai. Mannen som i sin samtid var den mest populære person i hele Norden, og som så for seg at han personlig skulle samle de tre riker til en forbundsstat under samme konge, er i dag så godt som ukjent. Da han falt av hesten og døde i 1810 var han svensk kronprins og det brøt ut tumulter og kaos i Stockholm under hans gravferd. Som en av prinsene i adelsfamilien Sønderborg-Augustenborg i Schleswig Holstein kunne Christian August ha gjort karriere ved det danske hoff, men isteden ble han kommandant på Fredriksten Festning i 1803, hvor han etter eget utsagn fant tiden nokså lang. Alt forandret seg da Danmark-Norge kom i krig med England i 1807. Norge ble isolert og Christian August ble utnevnt til sjef for den norske regjeringskommisjonen. I praksis var han både ”statsminister” og øverstkommanderende. Svenskene angrep i 1808, men Christian August slo svenskene i tre slag, ved Toverud, Trangen og Prestebakke. Christian August ble norsk nasjonalhelt. Da det brøt ut revolusjon i Sverige og Gustav IV Adolf ble tvunget i eksil, fikk den norske statsminister og seierrike general tilbud om å bli svensk kronprins. Han takket ja, med den hensikt å forsøke å samle Norden under den danske kong Fredrik VI. – Hadde han ikke fått slag og falt av hesten etter bare fire måneder i Sverige, ville det aldri ha blitt noe Karl Johan og 1814, sier doktorgradsstipendiat Morten Nordhagen Ottosen fra Universitetet i Oslo.

Legg igjen en kommentar

Filed under Dansk historie, Digital historiefortelling, Europahistorie, Historie, Historieformidling, Historiesyn, Norsk historie, Podcasts

Slutter på historiestudiet på Høgskolen i Volda

Jeg er tett på å være den stakkels eleven:

20130216-165152.jpg
Kilde: http://www.aftenposten.no/tegneserier/Dagens-Wulffmorgenthaler-7118318.html

Jeg syns fortsatt at historie er et kjempe spennende fag, men at det kan bli fremstilt under veldig kvalitetsvarierende former.

Historiekurset på Høgskolen i Volda er – etter min mening – av for lav kvalitet og det er andre, gratis tilbud som er bedre, morsommere og mye mer lærerike. Jeg skal forklare.

På historiekurset i Volda er det tilsynelatende stor forskjell på om man er online-student eller «on campus»-student. «On campus»-studenter har flere tilbud, noe som jeg tror utgjør en stor forskjell.

Forelesningene
«On campus»-studenter har ferske forelesninger, mens online-studentene må nøyes med gamle forelesninger – noen tilbake fra 2008 – noen bare med lyd i så dårlig kvalitet at jeg har oppgitt å forstå hva det blir sagt på opptaket. Av og til syns de også at det er nok å legge ut en pdf av en powerpoint som er blitt brukt ved en tidligere forelesning (uten at det følger med video, lyd eller script fra forelesningen…). Noen av forelesningene er på streamet video – men med varierende kvalitet av nettforbindelse er det ikke altid mulig å se den på tidspunkter når man vil (jeg har f.eks. konkurranse med 3 tenåringers bruk av nettforbindelse) og skolen beskytter sitt «produkt» så det er ikke mulig å laste forelesningen ned og se den offline…

Oppgaver
Det blir utlevert oppgaver til hver forelesning, men her er studentene helt overlatt til seg selv og til enkelte forelesninger er det over 50 spørsmål, hvilket gjør det vanskelig å vurdere og prioritere. Spør folk hvorfor får de bare svar om at det nok er en lærer det har overdrevet litt. Men rettet opp på den slags skjer ikke. Studentene får heller ikke veiledning om prioritering.

Faglige diskusjoner
Jeg trodde i min naivitet at det var mulig på et onlinekurs å ha et faglig diskusjonsforum. Dels bruker Høgskolen i Volda Fronter som læringsplatform, som har en form på diskusjonsforumet som er vanskelig å navigere i. For eksempel kommer du alltid til starten av tråden selv om du trykker på et svar mange innlegg under. Dels gjør lærerne få eller ingen forsøk på å skape et miljø, hvor teskelen er tilpass lav for spørsmål og diskusjoner, som bare ligner litt på de gruppediskusjoner de har på campus. Det betyr at online-studentene går til Facebook (som har en fin diskusjonsstruktur), men der er lærerne jo ikke. I Facebook-gruppene har vi vært flinke til å hjelpe hverandre med praktiske ting, men vi greier ikke faglige diskusjoner. De diskusjoner hvor vår faglighet kan trenes er i praksis ikke et tilbud fra Høgskolen i Volda – for online-studenter.

Så resultatet er blitt at jeg leser hjemme og forstår eller ikke forstår det jeg leser. Alene. Men det behøver jeg ikke et kurs for å gjøre…

Samtidig ser jeg via MOOCs (Massive Open Online Courses) på Coursera, EdX og flere andre steder at det kan være annerledes. At online-kurser kan være av høy kvalitet og at lærestedet ønsker å utvikle tilbudet til noe bedre. Ikke at alle MOOCs er perfekte, men det at de utviser vilje til å bli bedre og ikke fortsetter med den samme dårlige kvaliteten år etter år… Det siste er kanskje den største mangelen på historiestudiet på Høgskolen i Volda og det som er mest avgjørende for meg.

Så beslutningen jeg tok i dag er: jeg slutter på studiet i Volda og gjør mer ut av de mange spennende MOOCs som strømmer på. Noen historiekurser, andre innen andre fag. Ikke gir de studiepoeng, men desto kjekkere er de å delta på.

Trist at ingen MOOCs tilbyr norsk, nordisk eller skandinavisk historie… Men kanskje det kommer?

2 kommentarer

Filed under Høgskolen i Volda, Historiestudiet, MOOCs

Er alle tidsperioder dekket i norsk historie?

Er alle tidsperioder dekket i norsk historie? Eller er det noen «huller», hvor det enten skjer så lite,er så lite kildemateriale eller som har vært «uinteressante» for historikere?
Hvis svaret på spørsmålet er ja – hvilke perioder er dette?
Hvis svaret er nei – hvilke perioder er da dårligst dekket? Og hvorfor?

Jeg har ikke svaret selv, da jeg ikke har noen oversikt over historisk litteratur (ennå…).

Man kan også stille spørsmålet geografisk, for å undersøke om det er områder i Norge, Norden, Europa eller Verden, som er «historieløse». Selvsagt er de ikke historieløse, men hvor gjeldende normer innen historiefaget har oversett dem av ulike grunner.

Jeg kan som nevnt ikke svare på spørsmålet, men det forhindrer meg ikke i å spekulere…

Jeg har tidligere på bloggen nevnt og undret meg over at nasjonalhistorie bare omhandler de geografiske områdene som er innenfor nasjonens nåværende nasjonale grenser. Så her setter samtiden regler for hvilke områder som er aktuelle/viktige for forståelsen av fortiden.
Man får håpe at områdene det gjelder – at de da får høre under en annen nasjon. Men jeg tror at de i de fleste tilfeller vil bli til marginaliserte områder, fordi de en gang var sentrale (kanskje). Dette er selvfølgelig bare en påstand fra min side …

Legg igjen en kommentar

Filed under Europahistorie, Historie, Nasjonalhistorie, Norsk historie, Verdenshistorie

Norge i vikingetid

Så er jeg i gang med å lese noe,som egentlig er ganske så usedvanlig: en ny historiebok!
De fleste av de bøkene om historie jeg har lest er ofte skrevet for 10-15 år siden, mens denne er fra 2011…

«Norge i vikingetiden» er skrevet av Torgrim Titlestad og er en «ny» historiebok på flere måter enn bare utgivelsesåret. Den representerer en måte å anvende de gamle kildene på nye måter og med nye synsvinkler. Og han er ikke redd for å integrere teknologien – noe han tydlig viser, når han begrunner vikingenes som maktfaktor i Europa som forårsaket av vikingeskipets bygning og anvendelsesmuligheter.

20120609-212831.jpg

Men det er en ting hvor Titlestad gjør som i alle andre norske nasjonal historier. Han greier ikke å slippe de moderne norske grensene når han ser på Vikingetidens politiske historie. Det syns jeg er synd, for da taper han i troverdighet. Han nevner (foreløpig for jeg er bare kommet til side 58) nesten ikke svenskene og bare danskene når han ikke kan unngå det i den politiske historien, mens han rask gjør bruk av arkeologiske funn fra både Danmark, Norge og Sverige for å forklare vikingenes styrke overfor resten av Europa. Island blir som vanlig i norsk nasjonalhistorie nesten ikke nevnt, som annet enn stedet hvor sagaene (tilfeldigvis?) ble nedskrevet. Vi vet at islendingene hadde betydning f.eks. Magnus den Gode hadde mange islendinger med seg når han var i Danmark. Men det tyder ikke på at Titlestad tillegger dem noen betydning – akkurat som i andre norske nasjonalhistorikere…

Jeg mener dette er en stor feil. Jeg mener, at man bare kan se Vikingetiden med en enten regional eller nordisk synsvinkel – nasjonene var der ikke!

Det gjør sikkert vondt å måtte erkjenne at Vikingetiden, som i nasjonsbyggingens interesse var et fellesnordisk prosjekt og ikke en spesiell norsk storhetstid. Vikingetiden underbygger ikke nødvendigvis hvorfor Norge har retten til å være en selvstendig nasjon. Vikingetiden underbygger mer retten til å ha selvstendige fylker!

Jeg må nevne, at jeg ikke setter spørsmålstegn ved den norske retten til å være en selvstendig nasjon i moderne tid – bare til de historisk funderte argumentene hentet fra Vikingetiden.

Titlestad har foreløpig heller ikke nevnt keltere eller andre påvirkninger, som vikingene helt sikkert har vært påvirket av (men jeg har ennå mye av boka til gode). De kunsteriske uttrykk det var i vikingetiden med «knuter og fletter med dyremotiver» er tydligvis keltisk inspirert – så her var det helt sikkert en innflytelse fra andre av datidens kulturer eller rester av kulturer. Dette er også normalt å ignorere i norsk nasjonalhistorie, noe som jeg finner er en litt for Norgesentralisert synsvinkel. Hverken vikingene eller det området som i dag er Norge var en kulturelt isolert «øy», men det var derimot et samfunn påviket av impulser og endringer ute fra.

I øvrig så har Titlestad eksemplariske kildehenvisninger i boka! Slik som jeg trodde all akademisk litteratur måtte ha…

NB.
Nå har jeg lest hele boka og det er en skikkelig flott norsk nasjonalpolitisk historisk bok! Spennende lesing. Jeg fastholder dog kritikken min om at områder utenfor Noge nåværende grenser bare kommer «inn på banen på gjestevisit» – dette er ingen syntese av forståelsen v vikingetiden som helhet, men nærmere en nyfortolkning av den norske delen.

Bakerst i boka er det 2 spennende tillegg om historiesyn på tidsperioden – henholdsvis «Ulike syn på vikingetidens utbrudd» og «Hvordan synet på sagaenes kildeverdi har skiftet – en historiografi».

Legg igjen en kommentar

Filed under Dansk historie, Jernalder, Nasjonalhistorie, Norsk historie, Politisk historie

Norsk nasjonalfølelse i historieforskning

Norsk nasjonalfølelse i historieforskning

Jeg er ved å lese boken «Historieforskning i det 19. og 29. århundrede» av Ottar Dahl (Universitetsforlaget, 1990).

I den er det noe, som jeg syns er ganske morsomt og interessant…

Sitat fra side 63:

«Munchs polemiske arbeider retter seg for en viktig del mot den tendens han mener å påvise særlig hos de danske historikere og språkforskere i retning av å fremheve fellesnordiske og spesielt danske synspunkter i den gamle historie, og derved stille Norge og nordmennene urettmessig i skyggen. Således angriper han (1845) Det Nordiske Oldskriftselskabs virksomhet, som han finner dominert av en eksklusiv dansk patrotisme, og trekker frem eksempler på hvordan Norges forhold blir skjult under fellesbetegnelsen «nordisk», mens på den annen side danskenes andel i oldtidens begivenheter, som f.eks. oppdagelsen av Island og Grønland, blir forholdsmessig fremhevet. Han betoner at det her er et spørsmål om forhold av stor betydning for den nasjonale bevissthet: «Ingen Eiendomsrett bør derfor mellem Nationene indbyrdes mere respecteres, end den, enhver Nation har til sine historiske Minder. At berøve en Nation disse, er næsten lige saa uretfærdigt som at berøve den et Stykke af dens Territorium. Og dobbelt uretfærdigt er en saadan Berøvelse, når den rammer en Nation, som den norske, der har saa faa historiske Minder, at den ikke vel kan taale at miste et eneste nok saa ubetydeligt, endsige de bedste den eier.»»

Ordet polemiske måtte jeg slå opp – det betyr i denne sammenheng å tvivle på de vitenskapelige meninger.

Det morsomme og interessante i dette er, at en venn av meg, som jeg ofte har «historiske» diskusjoner med og som har gått i norsk skole i barndommen, flere ganger har fremmet det norske synspunkt på hvilken nasjonalitet, som var dominerende i tidlig middelalder («vikingetiden»). Jeg har flere ganger undret meg over synspunktene, fordi jeg gjennom min danske skolegang fikk betont at vi den gang var felles nordiske…

Så poengene til Munch og Dahl (for man kan lese mellom linjene hvor enig han er med Munch i dette) er berettiget etter min mening, spesielt hvis historie er verdigfull for nasjonalfølelsen. Det viser også at den historie og historiesyn som læres i skolen sitter fast hos oss langt hen i voksentilværelsen.
Jeg syns det er morsomt og interessant å dels få revidert mitt grunnleggende historiesyn og dels få øynene opp for bakgrunnen.

Nå visste jeg ikke at det var danskere og ikke nordmenn som oppdaget Island og Grønland, men her har jeg kanskje noen «huller» i min viten…

Legg i øvrig merke til hvor dansk språket til Munch er i 1845.

Legg igjen en kommentar

Filed under Dansk historie, Historie, Historisk litteratur, Middelalderen, Norsk historie

Christian IV

Christian IV er fortsatt den regenten, som har regert i Danmark og Norge i den lengst tidsperioden. Han var dog under formyndere i begynnelsen, da han bare var 11 år da Frederik II døde.
Da han ble konge og myndig overtok han et rike, hvor det hadde vært mange år med fredstid. Da han døde, var riket på det minste i historien.

Jeg har satt meg for at jeg ønsker å vite mer om denne perioden. Jeg har flere begrunnelser:
– Jeg er dansk, men bor i Norge, så jeg har «ben/røtter» i begge land og deres felles historie.
– Renessansen er en tid, hvor det er (forholdsvis lett) å forstå de historiske kildene og det er rikelig av dem (håper jeg).
– Christian IV levde i en tid hvor det var kongene, som var politikken. Så en forståelse av ham og hans historie er et bra grunnlag for å forstå hans tid. Men egentlig er jeg interessert i tidens vanlige mennesker, og det er der jeg vil hen – hvis jeg får det til.
– Mange har interessert i Christian IV, så det er mange sekundære kilder om perioden.

Jeg er startet ut med følgende bok fra Nasjonalbiblioteket:

«Christian IV» av Lars Roar Langslet utgitt av Cappelen.

Underveis i boken har jeg støtt på utsagn, som jeg undret meg over, bl.a. om Christian IVs nordnorske reise, hvor forfatteren kommer med en hentydning til at det ikke ble en særlig festlig 17. Mai: «17. Mai, ikke noen utpreget festdag…» (side 51). Denne setningen fikk meg til å undersøke hvem som hadde skrevet denne boken. Lars Roar Langslet er i følge Norsk Wikipedia norsk høyre politiker, forfatter og idehistoriker.
Boken er så langt alt for ukritisk til Christian IV og hans handlinger – forfatteren viser flere steder til at konflikter var «de andres skyld» – det være seg det danske rikråd, formynderregeringen eller svenskene. For meg syns det, som at han har lite tolkning av kildene, at han godtar dem, som de er skrevet uten kritikk. For selvfølgelig, så er beretninger fra kroningsfester og dagbøker fra reiser preget av at det var kongens fortrolige/venner/royalister, som skriver disse beretninger.
Jeg syns også at det er mange løse ender, hvor det er flere spørsmål enn avklaringer. Men det er kanskje forårsaket av min uvitenhet og ikke boken.

Dette er mitt foreløpige inntrykk av boken, som jeg i skrivende stund bare er kommet til side 56 – til Kalmarkrigen.

Det som er bra ved boken er at den er velskrevet og gir et bra overblikk og i all fall en side av Christian IV og hans tid.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized