Teknologihistorie behandles ofte for seg selv. Den kan ha sine egne bøker og/eller historikere. På en måte kan den sammenlignes med kvinnehistorie – den er et slags påheng på den «riktige» historien. Den kan også bare ha sine egne avsnitt i historiske synteser – igjen som et påheng, som pliktmessig må tas med, men som ikke er integrert i syntesen.
Det ses i begge de syntesene om Middelalderen i Europa av Sverre Bagge og Finn Fuglestad, som er pensum på historiestudiet på Høgskolen i Volda (se nedenfor). Her har teknologi en veldig liten rolle.
Fuglestad understreker på side 212: «Det er ikke tekniske forbedringer eller oppfinnelser som sådanne som får konsekvenser, men den konteksten de skjer i.» Det vil si, at det bare er teknologiske forbedringer og oppfinnelser som blir brukt, som har historisk betydning.
Jeg er enig med Fuglestad i dette utsagnet – faktisk er jeg fascinert av utsagnet. Men den konteksten han nevner er ikke bare samtidens kontekst (som jeg tror han sikter på i utsagnet), men like mye evnen til historikere – om de greier å sette teknologiens utvikling inn i den historiske konteksten.
Hvis man skal kunne vurdere teknologiens betydning gjennom historien, så må den inngå på mer like fot med de andre samfunnsmessige faktorer som har betydning i datidens samfunnsutvikling og hos både Bagge og Fuglestad er den i for høy grad et påheng til historien.
Teknologiske vinding – altså suksessfull teknologisk utvikling – må ha gitt både konkurransefortrinn og økt makt (over selv selv og/eller over andre). Noe som må ha hatt betydning i datidens samfunn – også i Middelalderen. Jeg skjønner at det kan være vanskelig, men kanskje ikke mer vanskelig enn å ta med andre faktorer med samfunnsmessig betydning.
Omtalt litteratur:
Sverre Bagge (2004): «Europa tar form»
Finn Fuglestad (2011): «Fra Svartedauen til Wienerkongressen»
Historie 