En flott side med små arkeologiske funn

Siden «Artefacts – Online Encyclopedia af Archeological Small Finds»  http://artefacts.mom.fr/en/home.php  er en flott side/database, hvor du kan søke etter små arkeologiske funn rundt i Europa. Databasen bærer preg av at den er fransk, men man kan alltid håpe på at det er flere fra andre lande som vil bidra med at gjøre den bedre.

Databasen Mars 2013

En flott plass for både professionelle arkeologer, amatørarkeologer og slike som meg – «wannabe» arkeologer…

For meg i øyeblikket – er det mest de romerske gjenstander det er i databasen som er mest interessante – men dem er det en del av.

Google Map med arkitektoniske perler i Roma

Så har jeg produsert et kart med antikke ruiner i Roma

 

Herculaneum

Jeg håper på å reise til området rundt Napoli i løpet av mai 2014. Som tørrtrening har jeg begynt å lage kart og innhente informasjon om de lokaliteter, som jeg håper vi skal besøke. Jeg vet fra tidligere ruin besøk, at du må vite for å kunne se…

Herculaneum er en av de utgravinger som jeg bare må få med meg. Så her er kartet som jeg har lagt i dag. Jeg håper at det kommer til å utvikle seg.

NRK P2’s «Museum»

NRK P2 har 1-2 ganger hver uke et radioprogram som heter «Museum». Det kunne like så godt ha hetet «Historie» – for det handler om historie.

Du finner programmet via denne lenken:
http://www.nrk.no/programmer/sider/museum/

Programmet har mye fokus på norsk historie, men ikke bare i historisk tid, det omhandler også oldtiden.

Uten om å høre «Museum» på den vanlige radioen, på bestemte tidspunkter så kan det når som helst høres på Internett som nettradio eller man kan laste det ned som podcast og høre det på en mp3-spiller eller en mobiltelefon.

Det er det siste jeg foretrekker – det ligger 144 podcast-programmer ute klar til nedlastning pr. dags dato, hver på ca. 25 minutter. Det er for meg akkurat passe til en tur på jobben eller hjem fra jobb. Podcasten kan høres i bilen, på toget, når man går eller bare sitter og venter. Det er god underholdning og samtidig lærerikt.

De av programmene, som jeg har valgt å høre, har vært godt gjennomarbeidet og har helt klart fortalt meg om ting, som jeg ikke visste fra før.

Konklusjon: «Museum» anbefales å prøve – og så er det gratis… 🙂

Interactive Historical Atlas – en spennende iPad app

Interactive Historical Atlas er en app til iPad, som viser historiske kart – fortrinnsvis fra Europa, men også fra andre verdensdeler – hvor brukeren selv slår på de lagene eller de utviklingene, som det er fokusert på f.eks. Svartdauens spredning i Europa i årene 1346-53.

Et annet eksempel er kartet over vikingeferdene. Her kan man slå på en animasjon av henholdsvis svenske, danske og norske vikingers ferd i Europa. Man kan også slå de tre gruppers besittelser av og på, samt få den største utbredelsen av deres ferd, samt dagens landegrenser.

Det er mange kart, noen statiske med bare lag, andre mer interaktive med animasjoner av migrasjon og andre «bevegelser».

Jeg skal ikke uttale meg om eventuelle faktafeil på kartene – det er mulig det er noen – men for en som meg som forstår ting visuelt bedre enn bare beskrivelser, så er det ting, som faller på plass i forståelsen av sammenhenger, når jeg ser slike kart og kartanimasjoner.

Apps’en har bare noen utvalgte kart fra utvalgte perioder – jeg kunne tenke meg mange fler… Men det er vel min sedvanlige «grådighet» etter mer som er bra.

Jeg liker at det er brukeren, som bestemmer hvilke lag, som skal slås på og i hvilken rekkefølge. Veldig lett å bruke.

Engelsk tekst (nesten konsekvent) – norsk produsent (hvilket vises i kartene…)

Mer om app’en her.

Konklusjon: Det gamle historiske atlaset i papir kan få bli stående i reolen.

HGIS – et interessant verktøy

Jeg har en faglig bakgrunn innen GIS (Geografiske Informasjonssystemer) og derfor er det naturligt for meg å interessere meg for «Historisk GIS» (= HGIS).

Jeg er ikke kommet lenger i denne interessen enn at jeg har surfet litt rundt på Internettet og har fått kjøpt noen bøker om HGIS:

«Past Time, Past Place – GIS for History» av Anne Kelly Knowles
«The Spatial Humanities – GIS and the Future of Humanities Scholarship» av David Bodenhammer, John Corrigan og Trevor Harris.
» Placing History – how Maps, Spatial Data, and GIS are Changing Historical Scholarships» av Anne Kelly Knowles
«Historical GIS – Technologies, Methodologies and Scholarship» av Ian Gregory og Paul Eli

Egentlig har jeg ikke satt meg inn i emnet på ordentlig – ennå. Specielt fordi jeg ennå ikke har lest de 4 nevnte bøkene. Men jeg har likevel GIS og dens mulige anvendelser i bakholdet når jeg leser historisk litteratur.

Så målet mitt er å sette meg mer inn i dette spennende emnet!

Notability – en apps til en historiestuderende!

Jeg har siden iPad kom frem brukt mitt eksemplar til å lese e-bøker på. Jeg har også en Kindle. Jeg leser ALDRI lange tekster/bøker frivillig på skjerm på PC’en – sliter fortsatt med det hvis jeg må… Trodde egentlig at det var meg som var gammeldag, når jeg foretrakk papir…

Jeg er blitt VELDIG glad i å lese e-bøker på iPad’en, faktisk har jeg begynt å mislike å lese papirbøker – de er ofte tunge, mangler bakgrunnbelysning mm. Jeg vil gjerne innrømme at papirbøker også har sine fordeler: de går ikke ut for batteri, de kan leses i solskinn og under hele flyreisen.

På historiestudiet kommer jeg til å bruke både papirbøker og elektroniske bøker. Jeg har frem til at jeg besluttet meg for å starte på historiestudie brukt apps’en iBook, men når jeg skal lese pensumslitteratur, så må jeg kunne notere spørsmål, kunne understreke, skrive i margen, se på ting på Internett osv. Jeg har derfor vært på jakt etter en app med de egenskapene, som jeg har bruk for.

Jeg har prøvd ut GoodReader, den var fin i bruk, men når jeg stengte app’en og åpnet boken igjen, så hadde understrekingene ofte flyttet seg i forhold til teksen. Det ga mye rot og frustrasjon og jeg måtte derfor kassere den som aktuell app til studiet.

Da var det ut på jakt etter en ny og bedre app – og den har jeg funnet: Notability. Med Notability kan jeg for det første lese pdf-dokumenter (desverre ikke andre ebok-formater – ennå), så kan jeg legge noter ute i margen (tekst), jeg kan understreke og overstreke (jeg bruker oftest rød undertreking, men flere farger finnes og er lett å skifte til, overstreking er jeg ikke så begeistret for når jeg skal lese teksten igjen). Men ikke minst, så kan jeg legge til hjemmesider som noter i margen, så de kan klikkes på og komme opp i full skjerm med alle teksten. Og dette er praktfullt!

Det er også noen funksjoner som app’en har, men som jeg ikke bruker. Og det er funksjoner, som jeg ennå ikke har avpøvd (har konsentrert meg om å lese). Og det er funksjoner, som trenger forbedringer fra utviklernes side, men:

Konklusjon: Jeg kommer til å bruke Notability fremover!

Magnus den Gode – et nytt eksperiment med en tidslinje

Jeg syns at det å sette opp tidslinjer for noen historiske begivenheter, gir meg et overblikk og en forståelse av sammenhengene. Jeg tror fortsatt ikke at det er lærerikt bare å se på og bruke en tidslinje gir så veldig mye læring.

http://www.dipity.com/hmhistorie/Magnus-den-Gode/?mode=embed&z=0#tl

Magnus den Gode on Dipity.

Denne tidslinjen er bare basert på norske Wikipedia-artikler om Magnus den gode og relevante personer og begivenhet rundt ham. Jeg har valgt Wikipedia, fordi det var noen utdypende artikler i den norske versjonen (de var betydelig mindre i den danske…) og fordi øvelsen også gikk ut på å bruke et annet tidslinje program enn ved det første forsøket.
Denne gangen har jeg brukt gratis-versjonen av Dipity.

Med hensyn til kildekritikk er dette jo håpløst – man kan ikke basere seg på bare en kilde og slett ikke Wikipedia. Men som nevnt – fokuset er for meg mer på den tekniske metoden og læringsprosessen enn på det faglig historiske innholdet.

I øvrig så var grunnen til at jeg valgte Magnus den Gode til denne selv iscenesatte oppgaven, at jeg leste at han var den eneste kongen av Danmark, som IKKE kommer ut av 700 års kongeslekt etter Gorm den Gamle…Jeg har dog ikke funnet svaret på hvoran han kunne ha krav på Danmark uten dette blodsbåndet. så det lurer jeg fortsatt på… 🙂

Det er flere ting jeg ikke er fornøyd med i dette programmet – det ene er reklamen og det andre er at du ikke kan sette inn tidsrom, bare enkelt begivenheter. Det siste kunne være en visuell fordel. Når jeg sammenligner med mitt førstetidslinje-forsøket med Christian den 4., så ble tidsrommene visuellt veldig dominerende i det ferdige resultatet.

Med hensyn til reklamene – så er de en pest…

En annen ting, som jeg er misfornøyd med på Dpity er at det er vanskelig å endre feil etter på – jeg kan se at flere av de datoer, som jeg har lagt inn er satt til 1970 – sikkert fordi de er blitt satt til en standard, men jeg har brukt alt for mye tid på å prøve å endre.

Dertil kommer at det er en del ventetid på oppdatering – men om årsaken er min halvdårlige Internettoppkopling eller Dipity – det vet jeg ikke.

Min konklusjon er at tidslinje software er verd å teste ut, men at Dipity ikke er et bra nok redskap.

Et tankekart eksperiment I

Et tankekart eksperiment om Christian den 4.

Jeg er i gang med å teste ut ulike tankekart-programvare (Mindmap software). Dette tankekartet er lagd med iThoughtsHD på Ipad.

Jeg liker å jobbe med tankekart, men har oftest gjort det i forbindelse med idedugnad på papir. Jeg ønsker å bruke det aktivt i mitt (mulig) kommende studie i historie.

Jeg syns at det gir et bedre overblikk enn en tidslinje, med unntak av at med en tidslinje får jeg et kronologisk overblikk.

Jeg tror at tankekart spesielt kan være viktig i å forstå årsaksammenhenger og til å få et overblikk over kilder.

Jeg syns det er noen spennende funksjoner i de digitale tankekart, dels kan de gjøres interaktive (slå av /på grener på kartet) og det kan koples til mutimedia og nettsider. Dette er noe av det som jeg vil lære mer om…

Hverken tidslinjen (for et par innlegg siden) eller tankkartet er brukbare i historie-faglig sammenheng i denne utgaven – dertil må det jobbes mye mer med dem. Men det er en start for å lære å kjenne noen digitale redskaper til historisk utforskning til senere bruk.