Gratis tilgjengelig litteratur om den 1. verdenskrigen på Nasjonalbibliotekets hjemmeside

Hambro, C.J., 1958: «Under den første verdenskrig»
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030901055

Christensen, Chr. A.R., 1961: Fra verdenskrig til verdenskrig
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041801008

Lundgreen-Nielsen, Kay, 1982: Den første verdenskrig 1914-18
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060408012

Ording, Arne, 1953: Den første verdenskrig og etterkrigstiden til 1924
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050804074

Palme, Sven Ulric 1958: Kameraet forteller historie : fra Krimkrigen til Første verdenskrig
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030201059

Greve, Tim, 1985: Verdenskrig
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071600057

Cohn, Einar, 1928: Danmark under den store Krig : en økonomisk Oversigt
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021506023

Coldevin, Axel, 1965: Kartbok i historie : folkeskolen
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022305100

Cru, Jean Norton, 1931: Vidnesbyrd om krigen
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040706080

Schnitler, Gudmund, 1924: Verdenskrigen : 1914-1918
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081000046

Winter, J.M. 1993: En verden går under 1914-1918
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070608011

Torbacke, Jarl, 1986: Den store katastrofe
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071705154

Christensen, Chr. A.R., 1988: De store krigene
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052008028

Et nytt gratis kurs i verdenshistorien siden år 1300

På lørdag starter jeg på et nytt historiekurs «History of the World Since 1300«. Gratis, nettbasert kurs på høgskolenivå fra universitet i Princeton og Coursera.
Allerede nå er det full gang i utveksling av nettsider, presentasjoner av studenter og mye tyder på et høyt kvalitetsnivå. Jeg gleder meg!

Det er foreløpig 70.000 medstudenter fra hele verden! Og det er plass til flere! (det er også mange andre kurser på Coursera).

Kanskje det blir i kontrast til historiestudiet ved Høgskolen i Volda, som jeg mister mer og mer for…

Den boken det blir brukt på coursera-kurset heter «Worlds Together, Worlds Apart» av Tignor et al.
Her er lenke til Amazon, hvor den kan kjøpes.
Jeg har allerede lest et par kapitler i den og syns det er en praktfull historiebok. Den skal leses i løpet av de neste ukene!

«Europa 1300-1500» av Steinar Imsen

Boken «Europa 1300-1550» av Steinar Imsen (2009) er pensum på historiestudiet på Høgskolen i Volda – og det er grunnen til at jeg nettop har lest den.

Jeg skjønner hvorfor den er pensum. Tidsmessig overlapper den pensumboka «Europa tar form – År 300 til 1350» av Sverre Bagge (2010). Nedstående er noen av mine tanker etter å ha lest Imsen (2009).

Imsen (2009) adskiller seg fra Bagge (2010) ved ikke å neglisere den teknologiske utviklingen helt så mye som Bagge (som prøver å unngå den).

Imsen har oppdelt fremstillingen på en – til tider – utrolig tørr og kjedelige måte. Jeg leste hele boka, men jeg skjønner også hvorfor det på historiestudiet er tatt bort enkelte kapitler. Spesielt er deler av kapitel 5 «Det politiske Europakart» utrolig kjedelig lesing. Eller skal vi kalle det oppremsing…

Det avsluttende avsnittet «Epilog» i Imsen (2009) virker som om det er skrevet til en annen sammenheng enn resten av boka. Lite sammenheng i tid, men ingen sammenheng med resten av boka. Som om forfatteren skulle skynde seg å få med Copernicus og Da Vinci innen boka ble avsluttet. Uten at de ble satt inn i en historisk eller kulturell sammenheng. Synd.

En generell undring – fra min side over begge syntesene – er den forferdelig tradisjonen for litteraturhenvisninger, som de representerer. Det er noen få kilder knyttet til hvert kapitel, men når man leser kapittelet, så fremgår det ikke hvilke påstander og argumenter som er knyttet til de ulike kildene. Det fremstår oftest som at forfatteren selv har tenkt alle tankene. Veldig utroverdigt…

Da er det vanskelig å etterprøve deres historiske synteser, spesielt for en nystartet studerende uten overblikk. Utrolig at dette aksepteres på høgskole-nivå. Spesielt motsetningsfylt blir det når bøkene er pensum og de studerende skal bruke dem til oppgaveskriving – med henvisninger…

Min konklusjon: Som historiesyntese-forfatter er Bagge på et høyere nivå enn Imsen. Også selvom han lider av teknologiforskrekkelse i sin fremstilling. Begge får nestlaveste nivå for vitenskapelig metodikk på deres (manglende) referansesystem.

Gratis dansk e-bok om arabisk medisin i august 2012

Det danske forlaget, Aarhus Universitetsforlag, har hver måned en gratis e-bok (senere kan den kjøpes).

I august 2012 heter den «Arabisk medicin» og kan lastes ned her (den samme siden kommer de kommende gratis e-bøkene):
http://da.unipress.dk/månedens-gratis-e-bog/

Vikingestormen – en bok om vikinger i utlandet

Så har jeg akkurat blitt ferdig med boken «Vikingestormen – togter mod Vesteuropa 793-937» av Poul Skaaning.

Dette er virkelig en bok jeg har lengtet etter, den forklarer mye om vikingene i utlandet. Kildene er ikke-nordiske, men Skaaning greier å dra ut de historiske fakta fra dem. Han nevner også flere gange når kildenes opplysninger kanskje har lite troverdighet – spesielt omkring oppgivne tall.

Boken skaper for meg en forståelse av hva vikingene gjorde derute i Europa og hvorfor de var der. Nedstående er min tolkning av det som ståri boka.

I begynnelsen var det primært for å oppdage nytt land og røve kirker og klostre. Senere ble vikingene hyret til ulike oppgaver for herskene, det kunne være beskyttelse eller det å skape problemer for noen andre eller i bestemte områder (herskene hadde litt problemer med å styre vikingene…). Det kunne foregå ved plyndring av kirker og klostre eller ved at vikingene tok gisler og fikk gull og sølv for å frigi dem igjen, eller ved ren avpressing etter metoden: vi angiper ikke hvis dere betaler. Ved den siste metoden kom de dog nesten alltid tilbake…

Senere da de franiske herskere fant ut av hvordan de skulle holde vikingene fra livet med egne folk og ved å bygge befestet broer og befeste byene, ble vikingene mer brutale mot den vanlige befolkning – de tok hva det var tilgjengelig for dem. Ikke ulik nåtidens kriminalitet: blir det vanskeligere å få penge ut av banker og butikker ved ran pga. økt sikkerhetsberedskap, så begynner man å rane busshaufører og private hjem.

Boken har et viktig svakt punkt – det er ikke mulig gjennom kildene å skjelne mellom norske og danske vikinger, så forfatteren lar det skinne i gjennom at det er danere hele tiden. Han glemmer at hele Vestfold var dansk, hele den nåværende svenskekysten var dansk. Så hvis vi skal forstå nasjonaliteten til de vikinger som herget Europa, så må vi sette oss ut over dagens nasjonale grenser i Norden og konstatere at det var nordiske vikinger som herget Nordvest-Europa. Stortsett bare i omtalen om Irland nevner han norske vikinger.

Etter min mening er vikingenes nåværende nasjonalitet uinteressant, de må bare ikke nasjonaliseres! Men så har jeg jo også et ben i Danmark og et ben i Norge, da. Så jeg mener at kildene må tale – vikingene ble på skift kalt danere og normannere. Vi få aldri å vite hvor de kom fra… Så derfor behøver vi ikke å ta/få «æren». Det er vår felles nordiske fortid!

Boken forklare også Danmarks svakhet i perioden – alle menneskelige resurser var i utlandet. Som noen steder i Polen i dag, hvor flertallet av unge menn jobber i utlandet. Det gir stillstand hjemme…
Jeg spekulere da på om dette også gjelder for Norge i perioden…?

Boken vil jeg klart anbefale!

Tacitus og Germania i Tidlig Middelalder

Publius (eller Gaius) Cornelius Tacitus (oftest bare omtalt som Tacitus) var en romersk historiker (55-117), som skrev om folkene nord for Romerriket. Han er en av de viktigste historiske kilder fra perioden.

Den engelske siden på Wikipedia har en utdypende artikkel om ham:
http://en.wikipedia.org/wiki/Tacitus

Tacitus skrev blant annet Germanica, som finnes flere steder på Internett:
Dansk oversettelse på Heimskringla:
http://www.heimskringla.no/wiki/Germania
Engelsk oversettelse ved siden av den originale latinske teksten:
http://www.sacred-texts.com/cla/tac/index.htm
Engelsk oversettelse (samt på latin, tysk og fransk) til nedlasting i flere formater (bl.a. Kindle) på Project Gutenberg:
http://www.gutenberg.org/browse/authors/t#a2591

På Nasjonalbibliotekets bokhylla er det en del bøker som omhandler Tacitus (søk selv): http://www.nb.no/bokhylla/

Fremtiden i historisk sammenheng

Så fikk jeg endelig tak i en historiebok uten de kunstige grenser (nasjonale grenser, europeiske grenser mv.), som jeg har vært frustrert over i tidligere innlegg her på bloggen.

Boken heter «Den moderne verdens opprinnelse» av Robert B. Marks og det er en fantastisk bog som ser på verdenshistorien fra 1500-tallet til i dag (2007).

Som verdenshistorie skiller den seg ut fra tidligere historiebøker, som jeg har lest, ved for det første å føre historiefortellingen helt opp til i dag (med de forbehold det innebærer av manglende overblikk det naturligvis gir jo tettere vi kommer vår egen tid). For det andre så har han et ikke-eurosentrisk verdensbilde (noe som skaper en helt annen forståelse for samspillende faktorer) og for det tredie så ser han mye på sammenhenger, utviklinger, samtidige (avhengige og uavhengige) betydningsfulle begivenheter.

En bok med stor faglig tyngde (basert på ny forskning), som skaper en overordnet forståelse av de siste 500 års historie på vår jordklode.

Etter akkurat å ha blitt ferdig med den, tenker jeg, at den gir det historiske overblikk, på samme måte som det første bilde av planeten Jorden sett fra verdensrommet ga en viten om at Jorden er begrenset av seg selv og må ses som en enhet. Verdenshisorien må ikke nødvendigvis ha et eurosentrisk syn…

I boken er forfatteren så modig at han trekker linjene helt opp til vår tid og litt lenger… Det er ikke ofte å oppleve en historiebok, som omtaler fremtiden! Dog gjør han det ikke uten forbehold, som han f.eks. skriver med nedstående sitat:

«En gang i 1950-årene ble en kinesisk kommunistleder spurt om hvilke tanker han hadde om den franske revolusjon i 1789. Statsminister Zhou Enlai svarte: «Det er for tidlig å si noe om». Det han mente, var at prosessene som ble satt i gang ved denne begivenheten, fortsatt var i ferd med å utvikle seg, så dens historie var ennå ikke fullført. Derfor syntes Zhou det var litt forhastet å komme med noen vurdering av den».
(Marks, 2007, side 241)

Boken er en sjeldenhet…

Ørnesyn på norsk nasjonalhistorie

Så er jeg i gang med å lese Moseng et al. (2007): «Norsk historie I 750-1537». Boken er som Fuglestad (2011) suppleringslitteratur på historiestudiet.

Denne boken en tyngre å lese for meg, som ikke har den største interessen i kongerekke og bare politisk historie. Den er bedre fordi den hentyder (ikke henviser!) til hvilke historikere teoriene og påstandene kommer fra, men fortsatt ikke med litteraturhenvisninger… Om jeg skjønner hvordan dette kan være i orden i en bok som har universitets-/høgskolestuderende som målgruppe – altså ikke en populærvitenskaplig bok, men en akademisk bok…

Jeg har akkurat lest meg gjennom borgerkrigstiden i Norge, hvor den ene konge etter den andre slås ihjel, er barnekonge, inngår allianser – i ulik rekkefølge…
Igjen virker det som om at Sverige er et lettere uinteressant land i nærheten, som bare brukes til å flykte til, når det blir for vanskelig for kongen i Trøndelag. Jeg skjønner ikke at svenskenes parallelle nasjonalhistorie er uinteressant for norsk nasjonalhistorie? For meg å se (og jeg kjenner intet til svensk Middelalderhistorie – ennå), så vil Sverige være et opplagt land å kunne sammenligne seg med i perioden…

I boka kommer de (endelig) inn på Islands forhold til Norge – dette er den første bok om Norges historie, som jeg møter det i. Her er det som et sidespring – et påheng. Også Islands samtidshistorie vil være spennende til sammenligning. Og hvor var islendingene i det norske samfunn? F.eks. hadde Magnus den Gode mange islendingene rundt seg…

I både Fuglestads og Bagges bøker om Europas historie, så svever man som leser oppe over Europa (som en ørn) og ser hva som skjer, både samtidig og gjennom tidsperioden. De er begge historiske synteser. Dette kunne jeg tenke meg mer av i norsk nasjonalhistorie – opp på vingene og se ned over hele riket også ute i utkantene og hva som skjer av betydning (fordi det er forskjellige fra Norge eller likt) i de nåværende nabolande. Ikke hele tiden, men som mindre sideblikk integrert i den norske historien – med et sammenlignende syn.

Boken av Moseng et al. (2007) er vel en syntese av Norges historie, men den lever ennå på side 162 ikke opp til det som jeg kunne forvente av en syntese, dertil er det for mye oppremsing og for lite forklaring. Noe av det som gjorde Bagge (2004) og Fuglestad (2011) til gode synteser er nettop at det ikke er oppramsinger, men forklaringer og sammenligninger.

Litteraturliste – se litteratursiden under pensum.

Vitenskapshistoriens «person-hopping»

Jeg er ved å lese Finn Fuglestads «Fra Svartedauen til Wienerkongressen», men nedstående gjelder også andre historikere…

En ting som irriterer meg er, at når historikere skal fortelle historien om vitenskapens utvikling, så blir den «hengt» opp på utvalgte menn, som en slags «konger af vitenskapen». Det blir også gjort av historikere, som ellers ikke er opptatt av historiens personer, men av utviklingslinjer.

Men i den teknologiens utvikling, så blir det hopp fra person til person: standarden er Kopernikus-Bruno-Galileo og av og til så blir teleskopets oppfinner nevnt (oftest ikke med navn) – ofte bare som sidebemerkning til at det ikke var Galileo selv som oppfant teleskopet.
Her gjør historikerne intet forsøk på syntese…

Her var det selvfølgelige også utviklingslinjer og ikke enkeltpersoner. I hvilken historisk litteratur kan jeg finne disse?

Referanseteknikk i den historiske litteraturen

Med min bakgrunn i annen akademisk tradisjon, så er det noe som jeg undrer meg over i den pensumlitteraturen i historie, som jeg foreløpig har lest.

Jeg er i akademiske sammenhenger vant med at man henviser til de kildene, som man bruker i teksten – enten med etternavn og årstall eller med sidenoter. Dette gjør de ikke i flere av pensumbøkene på historiestudiet, men noe tyder på at de på studiet krever det av studentene.
I pensumbøkerne har de ofte en litteraturliste knyttet til et kapittel, men ingen direkte forbindekse mellom ulike påstander og litteraturen de kommer fra…

Hvorfor er det ikke samme krav til pensumslitteraturen, som til studentene?