Historiske forelesninger på nettet – ikke MOOCs

Ikke MOOCs

Norske:

«1848 – En fortidsoddysè»  Del 1   Del 2

«Mord i Stavanger – benådning i Roma»

NRK: Museum (mange emner og mange podcaster)

Youtube-samling av Andrew Thomas: https://www.youtube.com/user/historyandphilosophy

Danske:

Danskerne Akademi: http://www.dr.dk/DR2/Danskernes+akademi/Filosofi_Tro_Historie/

Svenske:

Engelsk-språklige:

Open Yale Courses: http://oyc.yale.edu/

Ted Talks – historie: http://www.ted.com/talks/browse?topics[]=history&sort=newest

Khan Academy – history (flere emner): https://www.youtube.com/playlist?list=PLAC6B9F15C835224C

«History of the World Since 1500 CE» – forelesningsrekke fraColumbia University: https://www.youtube.com/playlist?list=PL0F20231852519BBC og https://www.youtube.com/playlist?list=PL49C7AA14331CFEF3

NOVA – Ancient worlds: https://www.youtube.com/playlist?list=PLtiOgIRVt407UR3tmyRExV-OpY83DugG3

Betalingskurser på engelsk:

The Great Courses: http://www.thegreatcourses.com/

Göbekli Tepe – stedet som vendte opp ned på vår viten

Figur 1
Rekonstruksjon av Göbekli Tepe
Kilde: http://science.nationalgeographic.com/science/archaeology/photos/gobekli-tepe/

Göbekli Tepe er en arkeologisk lokalitet i nåtidens Tyrkia mellom Tigris og Eufrat. Det er en Stonehenge lignende struktur som til forskernes overraskelse viste seg å være fra 9000 år BC. Det betyr at det var folk fra såkalte jeger-samler samfunn, som har bygget opp stedet. Avisen The Newyorker har en god og velskrevet artikkel om et besøk på lokaliteten.

Göbekli Tepe er den lokaliteten som har overbevist forskerne om at det vi trodde om folk før agerbruket innførsel ikke passer i det hele tatt. Det er ennå ikke funnet noen spor etter bosettelse.

Figur. 2
En annen av de T-formede steinene ved Göbekli Tepe.
Kilde: http://www.ancient-wisdom.co.uk/Images/countries/Turkish%20pics/gobeklistatue2.jpg

Det er ikke mye vi vet om disse samfunnene, men Göbekli Tepe gir likevel mulighet for å forestille seg hvordan stedet ble brukt: et religiøst samlingsplass for mennesker i et stort område.  National Geographic har lagt noen fine rekonstruksjonsbilder av lokaliteten (Fig 1) og de viser at det teknologiske nivået måtte være ganske høyt. De store steinene som ligner store T’er veier opp til 2000 kg.

Stedet ble i ca 8200 år BC dekket med jord etter at det hadde vært i bruk gjennom mange hundred år. Årsaken til dette spekulerer forskerne på, men en av hypotesene koples til at det var omtrent det samme tidspunktet at agerbruket bredte seg i området, så kanskje de ble trengt bort?

De t-formede steinene står inne i store oppbygde sirkler, som er 10-30 meter i diameter. De er det mest iøynefallende ved lokaliteten. Mange av dem er dekorerte med piktogrammer av dyr og menn (ingen kvinnlige figurer!) av høy kunsterisk utførsel (Fig 2). De fleste av figurenme er dyre-figurer.

I dag ligger området omkring göbekli Tepe er tørt og goldt område, men for mange tusen år siden var det er frodigt og fruktbart område – tett på det området vi populært kaller sivilisasjonenes vugge.

Figur 3

Beskrivelsers rekkefølge og begrepers kraft

Det er en ting, som jeg har lurt på i mange år. Det er det syn vi har på mennekets måte å organiserer seg på i Steinalderen.

Tradisjonelt betegnes samfunnet i Steinalderen som et jeger-samlersamfunn. Dette danner et bilde av aktive og jagende menn og innsamlende hjemmegående kvinner – i allfall inne i mitt hode. Begrepet stammer fra en tid, hvor det ble forsket med et ensidig kønnssyn på historiens/arkeologiens fakta. Så begrepet er altså et bra bilde av samfunnets kjønnsroller i den samtiden da begrepet ble dannet.
Som de skriver i flere historiebøker, så må historikeren (her også arkeologen) forsøke å se fortidens mennesker, som en del av deres samtid og ikke i som historikerens/arkeologens samtid. Dette er selvfølgelig umulig, men er værd å ha som ideal.

På trods av at man har funnet store hauger av skjell i såkalte «køkkenmøddinger» i dansk steinalder, samt fiskebein i andre sammenhenger, så holder man fast i begrepet «jeger-samlersamfunn». Egentlig så var det nok mer et samler-fangst-jegersamfunn, hvor innsamlet mat utgjorde den største delen av maten og hvor fangst f.eks. fisking var nestviktigst og jakt var en tilbakevendende begivenhet, men unntakelsen. Energitapet ved å samle f. eks. skjell er så mye mindre en en jakt, det kan ikke være den primære måten å få tak i mat på. Kjønnsrollerne var muligvis heller ikke så skarpe – menn deltok kanskje i matinnsamlingen og fangsten og kvinnerne deltok kanskje på jakt. Intet tyder på noe annet. Kanskje var alder og funksjonsdyktighet et større skille enn kjønn?

Vi kommer sikkert til å fortsette med begrepet «jeger-samlersamfunn» – jeg tror ikke det er interesse for å skifte begrepet ut – og det betyr at kommende generasjoner vil vokse opp med bilder i hodet av aktive menn og hjemmeværende kvinner. Slik påvirker et gammel syn også fremtidens syn.

Interessant tanke, syns jeg…