En liten beskrivelse av betraktninger av salt og salthandelens betydning i Middelalderen. Et område, som jeg syns er veldig interessant.
Mange av de varer, som det ble handlet med i Middelalderen, var luksusvarer til de velstående på samfunnets topp. Men noen av dem var varer som var nødvendige for de fleste folk – et av dem var salt.
Salt kan frembringes på ulike måter, de to vanligste er utvinding fra havvann og utvinning fra gamle saltavleiringer.
Et eksempel på saltutvinding av havvann er det som foregikk på den danske øyen Læsø i Kattegat. Der er det store flater (kalles rønner) langs deler av kysten, som ofte blir overskyllet med havvann om vinteren. Havvannet synker ned og danner grunnvann på flatene. Om sommeren fordamper mye av vannet ved soloppvarmning og saltinnholdet i grunnvannet blir oppkonsentrert. Dette var dette vannet, som ble hentet opp og kokt inn. Dette foregikk så lenge Læsø hadde skog, men da skogen ble ryddet da sluttet saltkokingen.
Flere steder langs norskekysten fremstilte man også salt – på Jæren ved å utnyttet tang og andre steder oppkonsentrerte man havvann ved å la det fryse om vinteren og gjentakende ganger fjerne det øverste islaget, som hadde mindre saltinnhold enn vannet under – derved oppkonsentrerte man saltvannet før saltkokingen.
Lenger mot Ekvator har man sikkert brukt solens varme i stedet for vedfyring til å tørke saltet ut.
Andre steder f.eks. i det nordlige Tyskland og Polen er det salthorste bestående av salt, som er mange millioner år gammelt. Salthorstene kommer i de områdene opp nær jordoverflaten og saltet kunne graves ut.
Salt var viktig ved konservering av mat – spesielt fisk og kjøtt – ofte i kombinasjon med tørking. Konservert mat var viktig for bybefolkninger, som ikke selv produserte maten sin og var derfor en viktig handelsvare. Spesielt var tørket, saltet fisk en viktig eksportvare fra Norge til Sør-Europa til bruk i fastemånederne, hvor de bare fikk spise fisk.
Ser vi på den globale handelen i Middelalderen, så er salt en av de varene, som går igjen – både i Østafrika (Ghana, som ikke selv hadde salt), Kina, India og Mellomøsten og Europa.
Handel med salt ble ofte monopolisert av den herskende klasse. Monopolisering gjorde det lettere for dem å skattelegge handlen og spesifikk saltskatt forekom flere steder.
Salt var spesielt fordi det var en vare, som var viktig for handlen av andre varer og fordi alle samfunnslag var avhengig av salthandelen. Den var også viktig fordi det var en forbruksvare, som ble brukt opp.
I denne teksten er det ingen kilder nevnt – det er en oppsummering av det som jeg tror var en viktig drivkraft bak en del av handelen for mange i Middelalderen. Betraktningene er basert på småplukk fra historisk litteratur jeg har lest, men som bare har omtalt salthandel i sidebemerkninger.
Jeg kunne ønske meg en hel bok om salthandelens betydning i Middelalderen 🙂
Historie 